Fagpressenytt

Rullestolbrukere med ryggmargsskade er spesielt utsatt fordi det blir mye sitting gjennom dagen. Med redusert evne til forflytning, nedsatt eller manglende sensibilitet i huden, og redusert muskelmasse og blodsirkulasjon, må man passe på.
- Trykksår kan utvikler seg raskere enn det mange tror, fastslår ergoterapispesialist Unn Svarverud.
Hun har bred erfaring med dette temaet, som fagperson og foredragsholder gjennom mange år. På Sunnaas sykehus er hun en del av et fagteam som arbeider særlig med trykkskader.

2 av 10 pådrar seg trykksår
- Er trykksår noe mange opplever, eller et marginalt fenomen?
- Vi har et livslangt ansvar for å følge opp våre pasienter med ryggmargsskade, og vi holder endagskurs i forebygging for rundt 600 pasienter hvert år. Likevel opplever vi årlig at 50-80 personer som vi kommer i kontakt med, har pådratt seg en eller annen form for trykksår over tid. Så det er absolutt et tema man må ta på største alvor, poengterer Unn Svarverud.
Hun blir supplert med informasjon fra en pågående doktorgradsavhandling gjennomført av Ingebjørg Irgens. Hun er lege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering.
- I gruppen jeg har undersøkt, de som pådro seg ryggmargsskade i perioden fra 2004 til 2014, ligger forekomsten av trykksår på cirka 20 prosent. Jeg er ikke ferdig med all analyse ennå, men tallene gir allikevel en god pekepinn på hvor stort problemet er for gruppen personer med ryggmargsskade, sier Ingebjørg Irgens.

Faresignaler
Rødhet som ikke går over, særlig ved
benfremspring, er et faresignal, forteller fagteamets sårsykepleier Hanne Haugland. Hun påpeker at man på være nøye med å sjekke seg.
- Hvis du oppdager at et om et område er vedvarende rødt, og ikke blekner ved trykk, må du ta affære. Da kan det være at du har pådratt deg trykksår kategori 1, sier Haugland.
Hennes råd er bruke et speil for å sjekke deler av kroppen. Kommer du ikke til med speilet, be om hjelp fra for eksempel hjemmesykepleien, de har kompetans