Fagpressenytt

Dorthe Thomsen er parkinsonsykepleier på nevrologisk sengepost på Rikshospitalet. Her vurderes noen parkinsonpasienter for avansert behandling, og noen er her for medikamentjustering.
I den lange korridoren tusler en dame med hengende arm. En yngre mann passerer med sjanglende gange. Flere har hvite kompresser på hodet.
- Noen har fått diagnosen allerede i 20-årene, forteller Thomsen.
Hun syns det er gledelig at antallet operasjoner er økt til to i uken. Thomsen erfarer at operasjonene er vellykket.
- Mange føler de får et nytt liv. De kan gå i skogen igjen uten å være redd for at de ikke tar tablettene i tide. Søvnen blir bedre, svingningene er borte. De slipper krampe i beina. De blir mer sjølhjulpne, og de kan drikke av en kopp uten å skjelve. De kan reise til Syden, det har de ikke gjort på flere år, forteller hun,
- SMILET ER TILBAKE
I en krok sitter en mann med bandasje på hodet. Det er to dager siden han ble operert. Inne på rommet holder Arne Karoliussen (71) fram en stødig høyrehånd. Den skjelver ikke lenger.
Han forteller at han klarer å få fram ordene han ikke fikk fram før, da hadde han liksom ikke kraften. Han klarte ikke holde en kopp for å drikke. Å skrive navnet sitt gikk ikke. Slik hadde han det i tre-fire år.
- Ansiktet ble mer og mer mimikkløst. Kona slet med det. Nå har jeg mer ansiktsuttrykk, sier han.
- Hvordan var operasjonen?
- Ikke noe særlig, den er jo stor. Men så lenge resultatet er godt ... Det er nydelig