Fagpressenytt

Målet med all palliasjon er å oppnå best mulig livskvalitet for pasienten og dens pårørende gjennom lindring av symptomer og plager (1). Mennesker i palliativ fase grunnet kreft eller annen langtkommen sykdom vil vekselvis ha behov for tilbud både fra kommune og spesialisthelsetjenesten (2).
Stortingsmelding 47 (2008- 2009) «Samhandlingsreformen: Rett behandling - på rett sted - til rett tid» ble behandlet og vedtatt av Stortinget våren 2010 (3). Intensjonene i samhandlingsreformen er å sikre bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Videre legges det også føringer for mer folkehelsearbeid, behandling, oppfølging og rehabilitering i kommunene. Pasientene kommer tidligere tilbake til hjemkommunen, noe som krever mer kommunikasjon mellom ulike faggrupper og koordinerte tjenester.

EKSISTERENDE TILTAK
De siste årene har mange kommuner hatt egne kreftkoordinatorer. Kreftforeningen har slike koordinatorer som et satsingsområde og gir økonomisk støtte til flere kommuner for å opprette eller drifte koordinatorstillingene. Intensjonen har vært å bedre kreftpasienters livskvalitet der de bor (4). Kreftkoordinatorene skal være synlige og lett tilgjengelige lokalt, både for kreftpasienter og deres pårørende. De skal ha oversikt over relevante tilbud og tjenester knyttet til ulike diagnoser, rehabilitering og palliativ omsorg. Videre skal de kunne veilede og gi råd (4).
Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon (5) omfatter blant annet kjennetegn og utfordringer ved palliasjon, faglige retningslinjer samt anbefalinger for organisering og kompetanse. Hensikten med handlingsprogrammet er å bedre den palliative omsorgen totalt og få god og lik behandling i hele landet (5).

INNFØRTE PAKKEFORLØP
I 2015 ble pakkeforløpene for kreft innført. Pakkeforløpene er nasjonale faglige og normgivende standarder for pasientforløp. Eksisterende retningslinjer og plikter bygget på gjeldende lover og forskrifter gjelder fortsatt både for helsepersonell og pasienter (6).
Innføring av pakkeforløpene skal bedre samhandling innad i spesialisthelsetjenesten og mellom fastlege og sykehus. Denne samhandlingen skal gi pasientene trygghet og oversikt gjennom forløpet med informasjon og pasientmedvirkning (7).
Et viktig tiltak i pakkeforløpene er tilsetting av forløpskoordinator ved alle avdelinger som utreder og behandler kreft. Forløpskoordinatoren har definerte oppgaver og nødvendig autoritet til å lose pasienten gjennom systemet, noe som innebærer samarbeid med de ulike involverte fagpersonene. Arbeidet omfatter også å sikre at forløpstider følges, og at kontroller og oppfølging ivaretas. Pasienters opplevelse av sykdom er individuell og samsvarer ikke alltid med funn og vurderinger (8).

PROSJEKTETS HENSIKT
Prosjektet vårt er et utviklingsarbeid der tre forskere har hatt samtaler med alvorlig syke pasienter og deres pårørende i palliativ fase i livet. Hensikten med prosjektet var å få frem pasienters og pårørendes opplevelser og tanker om samhandling mellom ulike faginstanser gjennom den palliative fasen. Målet er å se på hvordan samhandlingen kan optimaliseres for å sikre kvalitet på tjenestene som utøves.

PROBLEMSTILLING
Vi ønsket å finne svar på følgende spørsmål:
• Hva er det gode pasientforløpet for kreftpasienter i en palliativ fase?
• Hvilken betydning har en koordinator for samhandlingen mellom de ulike offentlige instansene og pasientene i det gode pasientforløpet?

METODE
Vi har gjennomført prosjektet med en todelt datainnsamling bestående av kvalitative data og kvantitative data, som først er analysert hver for seg, men avslutningsvis sett i en sammenheng (9). Vi innhentet de kvalitative dataene gjennom dialogsamtaler med pasienter og pårørende i ulike faser av det palliative forløpet. Hensikten med dialogsamtalene var å forstå situasjonen de var i ved å lytte og spørre for å få innsikt i situasjonen deres.
Vi brukte kvantitativ metode for å svare på en antakelse om at det er behov for kreftkoordinator til alle kreftpasienter. Vi benyttet et enkelt spørreskjema med sju spørsmål med svaralternativene «ja», «nei»
eller «vet ikke». Spørsmålene var rettet mot pasienters behov og nytte av å ha kreftsykepleier eller kreftkontakt i hjemkommunen eller når de var på sykehuset.

DATASAMLING OG KONTEKST
Først foretok vi spørreundersøkelsen blant kreftpasienter som fikk behandling i kreftpoliklinikker. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge kreftpasienters ønsker og behov for kreftkoordinator ute i kommunene og innad i sykehusavdelingene.
Senere gjennomførte vi dialogsamtalene med 22 pasienter og pårørende. Hensikten var å få frem hva respondentene opplevde som det gode palliative forløpet. Flere av pasientene i studien var gått fra aktiv til palliativ behandling og trengte hjelp til å mestre den nye, utfordrende livssituasjonen.
Respondentenes kjønnsfordeling i dialogene var lik. Aldersgruppen for me