Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke informasjons- og besøksrutinene for pårørende på norske intensivavdelinger før og under covid-19-pandemien.
Metode: Norske data fra to tverrsnittsstudier om informasjons- og besøksrutiner blir beskrevet og presentert. Vi hentet data fra en nordisk (studie 1, 2019) og en skandinavisk tverrsnittsstudie (studie 2, 2020). Spørreskjema ble sendt til alle intensivavdelinger, og en sykepleier på hver avdeling svarte på spørsmålene. Vi analyserte kvantitative data ved hjelp av deskriptiv statistikk og fritekstkommentarer ved hjelp av innholdsanalyse.
Resultat: Før covid-19-pandemien rapporterte 80 prosent av norske intensivavdelinger at de hadde relativt frie besøkstider, og pårørende ble ansett for å være en viktig ressurs både for pasienten og personalet. Under covid-19-pandemien hadde alle intensivavdelingene strenge restriksjoner for besøk, men sykepleierne gjorde i noen grad individuelle vurderinger. Før covid-19-pandemien fikk 11 prosent av de pårørende tilbud om daglig samtale med lege. Under pandemien var det 47 prosent som fikk det samme tilbudet. Sykepleierne var i mindre grad med på disse samtalene under pandemien sammenliknet med før pandemien.
Konklusjon: Informasjonen og besøksrutinene på norske intensivavdelinger ble endret under covid-19-pandemien, der avdelingene gikk fra å være relativt åpne til å bli lukkede avdelinger. Før pandemien var besøksrutinene preget av fleksibilitet, og individuelle hensyn ble tatt. Under pandemien fikk flere pårørende daglige samtaler med legene sammenliknet med før pandemien. Under pandemien var sykepleierne sjeldnere med på samtaler der legen informerte de pårørende om pasientens tilstand, enn før pandemien.
Referer til artikkelen
Alfheim H, Frivold G, Jensen H, Lind R. Pårørende på intensivavdelinger i Norge før og under covid-19-pandemien. Sykepleien Forskning. 2023; 18(91979):e-91979. DOI: 10.4220/Sykepleienf.2023.91979
Introduksjon
For pårørende er det svært viktig å være til stede på intensivavdelingen sammen med pasienten (1). Derfor er fleksible besøkstider en av flere viktige faktorer. Det at pårørende kan være sammen med pasienten uten særlige begrensninger, er essensielt innenfor pasient- og familiesentrert omsorg (2, 3).
I regjeringens pårørendestrategi fra 2020 legges det opp til et tett samarbeid mellom helsepersonell, pasienter og pårørende. Viktige elementer her er tidlig identifisering og ivaretakelse av pårørende, god informasjon, samarbeid og pårørendes rett til medvirkning (4).
For pårørende kan akutt kritisk sykdom og innleggelse på intensivavdeling være forbundet med mye usikkerhet og risiko for å miste sin kjære. Intensivsykepleierne har et særlig ansvar for kontinuitet i pårørendearbeidet (5, 6). Det komplekse samspillet mellom pårørende og sykepleiere er beskrevet i en ny, praktisk rettet teori: nurse-promoted engagement with families in the ICU, der fremmende og hemmende faktorer for inklusjon av pårørende belyses. Et hovedpoeng er at pårørende må ha god mulighet til å være til stede hos pasienten og delta i omsorgen, og at dette har betydning for både pasientens og pårørendes utfall (7).
Pårørende til intensivpasienter er utsatt for langvarige plager relatert til situasjonen deres som pårørende. Forskning viser at de er spesielt preget av emosjonelle reaksjoner som symptomer på posttraumatisk stress, angst, depresjon og komplisert sorg, særlig i tilfeller der pasienten dør (8, 9). Belastningen pårørende opplever, kan reduseres ved at de føler seg velkommen på intensivavdelingen og blir involvert i omsorgen for pasienten. Slik involvering bygger på gjensidig respekt og samarbeid mellom pasienten, de pårørende og helsepersonellet (2).
Et særlig viktig aspekt innen pårørendeomsorgen dreier seg om kommunikasjon og evnen til å etablere et tillitsfullt forhold mellom partene. Her viser forskning at det å ha en imøtekommende og inkluderende kultur i intensivavdelingen bidrar til at pårørende føler seg involvert og aktivt deltakende i pasientens situasjon (10).
Det er imidlertid betydelige forskjeller i besøksrutiner ved intensivavdelinger i ulike land. Noen intensivavdelinger har fleksible besøksrammer hvor pårørende er velkommen når som helst, mens det på andre avdelinger praktiseres restriksjoner med begrenset besøkstid (11).
Vi har til nå hatt liten oversikt over hvordan norske og nordiske intensivavdelinger organiserer sin tilnærming til pårørende. I 2019 ble informasjons- og besøksrutiner i nordiske intensivavdelinger undersøkt (12). Kort tid etter denne undersøkelsen brøt covid-19-pandemien ut, med store konsekvenser for kritisk syke pasienter og deres pårørende (13). Gjennom mange år hadde det vært et mål å inkludere pårørende på intensivavdelingene og ha liberale besøkstider. Med pandemien ble sykehusene raskt lukket for besøk på grunn av smittevern. Hensynet til familien kom i andre rekke.
I forbindelse med den mer eller mindre fullstendige lukkingen av intensivavdelingene ble informasjon og besøksrutiner på nytt undersøkt i de skandinaviske intensivavdelingene (14). Studien vi presenterer her, analyserer og drøfter funn i norske data fra disse studiene (12, 14).
Hensikten med studien
Hensikten med denne studien var å undersøke informasjons- og besøksrutinene for pårørende i norske intensivavdelinger før og under covid-19-pandemien.
Metode
I denne sammenstillingen av data fra to tverrsnittsstudier beskriver og presenterer vi informasjons- og besøksrutiner i norske intensivavdelinger ved å hente ut norske data fra to større tverrsnittsstudier, som vi gjennomførte i 2019 og 2020.
Vi samlet data til den første studien sent høsten 2019 før covid-19-pandemien brøt ut (studie 1). Hensikten med denne studien v
