Byggfakta
23.10.2018
FAGARTIKKEL: Nye bygg blir stadig mer energieffektive. I dag er materialbruk den største kilden til klimagassutslipp. Men dette bildet kan raskt endre seg dersom visjonene om nullutslippsbetong blir en realitet. Betongbransjen er i en spennende utvikling.
Globalt kommer om lag seks prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene fra betongproduksjon. Det er like mye som hele flyindustrien. Hovedråstoffet til betong er sement. Og det er her problemet ligger. Om lag 90 prosent av utslippet av klimagasser fra tradisjonell betong kommer fra produksjonen fra sement. Utslippet fra denne produksjonen stammer fra spalting av kalksteinen og fra brensel som benyttes i den kjemiske prosessen, der CO2 frigjøres fra de gamle skalldyrene som i sin tid dannet kalksteinen. Men det finnes heldigvis løsninger.
BRANSJENS BESTE PRAKSIS
FutureBuilt har gjennom et betydelig antall byggeprosjekter - med Meteorologisk institutts Tallhall fra 2011 som det første - vært en aktiv pådriver for å teste ut lavkarbonbetong, som har et redusert karbonavtrykk fordi bindemidlet blant annet inneholder en lavere andel sementklinker, som gir høye CO2-utslipp. Lavkarbonbetong har inntil 30 prosent reduserte utslipp sammenlignet med standardbetong. Men nå økes ambisjonene. Det finnes nemlig muligheter for betongprodukter med betydelig lavere utslipp. Noen av disse er tilgjengelig i det norske markedet for dokumentasjon, men foreløpig ikke benyttet kommersielt i bygningskonstruksjoner. Eksempler er slaggbetong, som har om lag 75 prosent lavere utslipp og som i kombinasjon med hybridbetong kanskje kan gi opptil 90 prosent lavere utslipp enn standardbetong. Denne betongsammensetningen går klimamessig langt forbi lavkarbonbetong i klasse A, som oppfattes som bransjens beste praksis per i dag.
PILOTPROSJEKTER
- Ja, det finnes muligheter for det vi kan kalle «nær-nullutslippsbetong», og til og med visjoner for nullutslipp. Men videreutvikling og bruk av disse løsningene er nå avhengig av et godt samspill mellom produksjons- og etterspørselssiden, sier faglig leder Stein Stoknes i FutureBuilt.
- FutureBuilt har etablert dialog med betongnæringen, som gjennom Betongløftet selv har satt det grønne skiftet på agendaen og uttrykt ønske om å samarbeide med utbyggere om forbildeprosjekter på lavutslippsbetong, sier Stoknes, som forteller at FutureBuilt også har fått offentlige midler til å konkretisere samarbeidet.
Miljødirektoratet har gjennom «Klimasats» - klimasatsingene i kommunene - gitt støtte
Gå til medietBRANSJENS BESTE PRAKSIS
FutureBuilt har gjennom et betydelig antall byggeprosjekter - med Meteorologisk institutts Tallhall fra 2011 som det første - vært en aktiv pådriver for å teste ut lavkarbonbetong, som har et redusert karbonavtrykk fordi bindemidlet blant annet inneholder en lavere andel sementklinker, som gir høye CO2-utslipp. Lavkarbonbetong har inntil 30 prosent reduserte utslipp sammenlignet med standardbetong. Men nå økes ambisjonene. Det finnes nemlig muligheter for betongprodukter med betydelig lavere utslipp. Noen av disse er tilgjengelig i det norske markedet for dokumentasjon, men foreløpig ikke benyttet kommersielt i bygningskonstruksjoner. Eksempler er slaggbetong, som har om lag 75 prosent lavere utslipp og som i kombinasjon med hybridbetong kanskje kan gi opptil 90 prosent lavere utslipp enn standardbetong. Denne betongsammensetningen går klimamessig langt forbi lavkarbonbetong i klasse A, som oppfattes som bransjens beste praksis per i dag.
PILOTPROSJEKTER
- Ja, det finnes muligheter for det vi kan kalle «nær-nullutslippsbetong», og til og med visjoner for nullutslipp. Men videreutvikling og bruk av disse løsningene er nå avhengig av et godt samspill mellom produksjons- og etterspørselssiden, sier faglig leder Stein Stoknes i FutureBuilt.
- FutureBuilt har etablert dialog med betongnæringen, som gjennom Betongløftet selv har satt det grønne skiftet på agendaen og uttrykt ønske om å samarbeide med utbyggere om forbildeprosjekter på lavutslippsbetong, sier Stoknes, som forteller at FutureBuilt også har fått offentlige midler til å konkretisere samarbeidet.
Miljødirektoratet har gjennom «Klimasats» - klimasatsingene i kommunene - gitt støtte
