Handikapnytt
25.11.2021
Stadig flere funksjonshemmede barn går på skole på Zanzibar, mye takket være et NHF-støttet prosjekt. Samtidig mangler titusener av voksne med funksjonsnedsettelse utdanning og arbeid. Nå er det deres tur.
En stekende sol skinner nesten uavbrutt over den tanzanianske øya Zanzibar i Det indiske hav. Det lokker mengder med turister til de hvite sandstrendene. 34 år gamle Halidi Kassem Ali holder seg derimot unna sola. Han sitter på noen kasserte bildekk i skyggen av en mur i utkanten av et marked i hovedstaden Zanzibar by. Der tilbyr han daglig sine tjenester som skomaker. Leggene hans er tynne og visne.
- Jeg fikk polio da jeg var fem år og ble lam i bena, forklarer Halidi.
Zanzibar er en selvstyrt del av Tanzania og har omlag 1,6 millioner innbyggere. Mennesker med funksjonsnedsettelser på øya har lenge levd utenfor samfunnet, men nå er det en endring på gang. Siden 2019 har Norges Handikapforbund støttet et CBID-prosjekt (lokalbasert inkluderende utvikling) på øya. Hittil har man i hovedsak fokusert på inkluderende undervisning, altså felles undervisning for elever med og uten funksjonsnedsettelser. Mange funksjonshemmede barn begynner nemlig aldri på skolen. Andre hopper av, noe også Halidi gjorde.
- Jeg sluttet på skolen i femte klasse, forteller han.
Årsaken var at skolen lå langt fra byen hans og at det var utfordrende å komme seg dit. Ytterst få personer med funksjonsnedsettelser har hjelpemidler.
- Rullestoler og krykker er veldig dyrt. De første krykkene mine lagde jeg selv av tre. Jeg måtte spare lenge før jeg hadde råd til å kjøpe et par ordentlige krykker brukt, sier han.
Aldri fått hjelp
På veien like ved kjører minibusser, motorsykkeltaxier og bajajier - motoriserte rickshaws - forbi. Ingen av dem er tilgjengelig.
- Jeg bruker ikke kollektivtransport. Jeg tar meg fram på en hånddrevet sykkel som jeg har bygget selv, forteller Halidi.Han kjenner ikke til hvilke rettigheter han har i Zanzibars arbeidslovgivning.
- Men jeg har aldri fått hjelp av noen annen enn familien min. Jeg lærte meg selv å lage sko, og startet etter hvert min business her. Jeg liker jobben min, men det er vanskelig å få det til å gå rundt. Jeg har fire barn å forsørge, sier han.
De fleste innbyggerne med funksjonsnedsettelser lever i fattigdom. Det forteller den 47 år gamle tobarnsmoren Fatma Djaa Chessa som jeg møter utenfor SHIJUWAZA, paraplyorganisasjonen for funksjonshemmedes organisasjoner i Zanzibar.
- De lever i fattigdom fordi de aldri fikk en utdannelse. Uten utdannelse får du ingen jobb, sier hun.
Fatma er blind og har nedsatt bevegelighet i bena. Hun fikk en god grunnskoleutdannelse takket være foreldrene som kunne sende henne til fastlandet på en internatskole med inkluderende undervisning, det vil si felles undervisning for elever med og uten funksjonsnedsettelser.
- For meg begynte problemene da jeg kom tilbake til Zanzibar for å studere til lærer på universitetet. Jeg var den eneste blinde studenten og fikk ingen spesiell støtte, forteller hun.
En framgang
Tross utfordringene tok Fatma universitetseksamen. Nå har hun jobbet som geografi- og historielærer i 23 år. Hun er også kasserer i SHIJUWAZA, paraplyorganisasjonen for 12 organisasjoner for funksjonshemmede som er NH
Gå til mediet- Jeg fikk polio da jeg var fem år og ble lam i bena, forklarer Halidi.
Zanzibar er en selvstyrt del av Tanzania og har omlag 1,6 millioner innbyggere. Mennesker med funksjonsnedsettelser på øya har lenge levd utenfor samfunnet, men nå er det en endring på gang. Siden 2019 har Norges Handikapforbund støttet et CBID-prosjekt (lokalbasert inkluderende utvikling) på øya. Hittil har man i hovedsak fokusert på inkluderende undervisning, altså felles undervisning for elever med og uten funksjonsnedsettelser. Mange funksjonshemmede barn begynner nemlig aldri på skolen. Andre hopper av, noe også Halidi gjorde.
- Jeg sluttet på skolen i femte klasse, forteller han.
Årsaken var at skolen lå langt fra byen hans og at det var utfordrende å komme seg dit. Ytterst få personer med funksjonsnedsettelser har hjelpemidler.
- Rullestoler og krykker er veldig dyrt. De første krykkene mine lagde jeg selv av tre. Jeg måtte spare lenge før jeg hadde råd til å kjøpe et par ordentlige krykker brukt, sier han.
Aldri fått hjelp
På veien like ved kjører minibusser, motorsykkeltaxier og bajajier - motoriserte rickshaws - forbi. Ingen av dem er tilgjengelig.
- Jeg bruker ikke kollektivtransport. Jeg tar meg fram på en hånddrevet sykkel som jeg har bygget selv, forteller Halidi.Han kjenner ikke til hvilke rettigheter han har i Zanzibars arbeidslovgivning.
- Men jeg har aldri fått hjelp av noen annen enn familien min. Jeg lærte meg selv å lage sko, og startet etter hvert min business her. Jeg liker jobben min, men det er vanskelig å få det til å gå rundt. Jeg har fire barn å forsørge, sier han.
De fleste innbyggerne med funksjonsnedsettelser lever i fattigdom. Det forteller den 47 år gamle tobarnsmoren Fatma Djaa Chessa som jeg møter utenfor SHIJUWAZA, paraplyorganisasjonen for funksjonshemmedes organisasjoner i Zanzibar.
- De lever i fattigdom fordi de aldri fikk en utdannelse. Uten utdannelse får du ingen jobb, sier hun.
Fatma er blind og har nedsatt bevegelighet i bena. Hun fikk en god grunnskoleutdannelse takket være foreldrene som kunne sende henne til fastlandet på en internatskole med inkluderende undervisning, det vil si felles undervisning for elever med og uten funksjonsnedsettelser.
- For meg begynte problemene da jeg kom tilbake til Zanzibar for å studere til lærer på universitetet. Jeg var den eneste blinde studenten og fikk ingen spesiell støtte, forteller hun.
En framgang
Tross utfordringene tok Fatma universitetseksamen. Nå har hun jobbet som geografi- og historielærer i 23 år. Hun er også kasserer i SHIJUWAZA, paraplyorganisasjonen for 12 organisasjoner for funksjonshemmede som er NH
