Arkitektnytt
01.02.2019
Det ferske Tidsskrift for boligforskning har et stort forskningsvolum å håndtere framover. Men de har plass til innhold fra praktikere også. Arkitekter, for eksempel.
Redaksjonen, bestående av Katja Johannessen, Ingar Brattbakk og Kim Christian Astrup, fikk ideen til tidsskriftet for et par år siden. Universitetsforlaget og ledelsen ved OsloMet og Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) støttet ideen på et tidlig tidspunkt, og er i dag juridisk eier og finansierer tidsskriftet. Universitetsforlaget utgir produktet digitalt på Idunn, gratis og tilgjengelig for alle.
- Hvorfor trengs det et slikt tidsskrift?
- Først og fremst fordi det ikke har vært et slikt tidsskrift før, til tross for at det har vært et stort forskningsvolum på feltet, forklarer redaktør Kim Christian Astrup, forsker II ved OsloMet. - En historisk premiss for denne forskningen har vært det man kaller «den boligsosiale vendingen» i boligpolitikken. Den kom etter at man hadde klart å skaffe boliger til folk flest og boligpolitikken ble rettet mot grupper som faller utenfor, sier Astrup.
De to andre redaktørene, Ingar Brattbakk og Katja Johannessen, er henholdsvis forsker ved OsloMet og spesialkonsulent i Oslo kommune.
KUNNSKAPSREGNSKAP
Redaksjonen er opptatt av å få fram det beste a
Gå til mediet- Hvorfor trengs det et slikt tidsskrift?
- Først og fremst fordi det ikke har vært et slikt tidsskrift før, til tross for at det har vært et stort forskningsvolum på feltet, forklarer redaktør Kim Christian Astrup, forsker II ved OsloMet. - En historisk premiss for denne forskningen har vært det man kaller «den boligsosiale vendingen» i boligpolitikken. Den kom etter at man hadde klart å skaffe boliger til folk flest og boligpolitikken ble rettet mot grupper som faller utenfor, sier Astrup.
De to andre redaktørene, Ingar Brattbakk og Katja Johannessen, er henholdsvis forsker ved OsloMet og spesialkonsulent i Oslo kommune.
KUNNSKAPSREGNSKAP
Redaksjonen er opptatt av å få fram det beste a
