I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032 er de overordnete målene styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft og høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning. Formålet med dette forskningssystemet er at Norge når målene i langtidsplanen. Dette er jo på mange måter «business as usual» fra det politiske nivå, det som er spesielt i 2023 er at vi nå er i et forskningsstrategisk limbo. Forskningsrådets tydelige mandat de siste årene har vært å drive norsk forskningspolitikk framover, basert på grundige langtidsplaner og markant opptrapping av både rekruttering og av vitenskapelig utstyr og nasjonal infrastruktur. Bevilgningene har økt og det har vært høyt politisk trykk for å øke norsk deltagelse i EU-forskningen. Denne satsingen har vist seg å være svært vellykket, og vi har hentet inn store EU-midler til norsk forskning. Sentre for fremragende forskning (SFF) ble etablert i år 2000 for å fremme kvaliteten i norsk forskning. Målet var å fremme banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning som flytter den internasjonale forskningsfronten. Evaluering som ble framlagt i 2020 konkluderte med at SFF-ordningen har vært en stor suksess for Norge, og evalueringskomiteen anbefalte på det sterkeste at den blir videreført som en hovedmekanisme for å støtte den mest nyskapende og risikofylte forskningen i Norge.
Oppsummert kan vi si at vi har hatt en god langsiktig og positiv utvikling, men så skjedde det som overrasket svært mange av oss høsten 2022: Et totalt fravær av en opptrappingsplan og kutt i bevilgningene til Forskningsrådet. Dette ga uheldige utslag i den siste SFF-runden. Kuttene i bevilgningene til Forskningsrådet rammet eliteforskningen hardt. Budskapet var at forskningen skal realiseres gjennom de virkemidler og planer som allerede finnes i Forskningsrådet og på institusjonene. Vi er redd for at dette skal føre til stagnasjon og kanskje også tilbakegang for viktig norsk forskning.
I 1999 stilte regjeringen seg bak målet om å øke ressursene i norsk forskning fra 1,7 til 2,3 % av BNP innen fem år, som er gjennomsnittlig OECD-nivå. En ny finansieringsmekanisme skulle bidra til å øke veksten. Vi har derfor de siste 20 årene hatt en god periode i norsk forskningspolitikk som har vært kjennetegnet av historisk hø
