Fagpressenytt

Vest-Saharas frigjøringsbevegelse Polisario erklærte området for selvstendig, med støtte i folkeretten. Mauritania trakk seg tidlig ut, men krigen med Marokko fortsatte inntil våpenhvilen i 1991. Majoriteten av Vest-Saharas befolkning, saharawiene, bor i flyktningleirer i Algerie. Marokko okkuperer fortsatt Vest-Sahara, kontrollerer all økonomisk aktivitet og kompenserer marokkanske bosettere for å konsolidere kontrollen.Reiste inn. Vi var tre studenter fra NHH og Universitetet i Bergen, Sunniva Ingholm, Sara Bjønness Hagfors og Vilde Nadheim, som har engasjert oss i Vest-Sahara-konflikten og som besøkte nylig besøkte landet. Vår motivasjon for reisen var todelt. For det første er vi heldige som bor i et land hvor vi tar menneskerettigheter for gitt. Menneskerettighetene skal være universelle. Det er ikke tilfelle for saharawier i Vest-Sahara. For det andre er vi en del av problemet. Samtlige norske partier støtter deres krav om folkeavstemning om selvstendighet, og Vest-Sahara er det eneste området norske myndigheter sterkt fraråder å handle med. Likevel er norske selskaper involvert i Vest-Sahara uten at de sanksjoneres. Dette bidrar til å legitimere Marokkos ulovlige okkupasjon. Den tverrpolitiske enigheten og den fastlåste konflikten uten krigshandlinger gjør at situasjonen sjelden omtales uten at eksterne aktører er direkte involvert. Vi ønsket å reise ned for å rette søkelys mot konflikten.Vanskelig innreise. Reisen begynte i Marrakesh med formål om komme inn i Vest-Sahara og, om vi lykkes, å møte aktivister i «hovedstaden» Laayoune. I dekke av å være turister, kjøpte vi bussbilletter til surfebyen Dahkla. Reisen tar 16 timer med 8 checkpoints, som regel stopper man bare på 2-5 av dem. Alt gikk sjokkerende smertefritt inntil vi nærmet oss Laayoune og spurte sjåføren om bussen snart skulle stoppe. Brått endret stemningen seg.