Lenge lå verden urolig, men ufarlig, på utsiden av norskekysten. Mange sindige nordmenn regnet nok med at dette snart ville blåse over. For verken svineinfluensa, ebola, hantavirus eller SARS hadde berørt steinrøysa eller de som bodde oppå den i nevneverdig grad i tidligere tider.
Selv da Verdens helseorganisasjon (WHO) 30. januar 2020 erklærte utbruddet som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse», trakk nok mange nordmenn ubekymret på skuldrene og fortsatte å pusle med sitt.
De første konkrete tegnene på at noe derimot var i gjære også i Norge kom tirsdag 10. mars. Denne dagen varslet regjeringen tiltak for å håndtere de økonomiske konsekvensene og unngå konkurser og oppsigelser som følge av koronautbruddet.
{F1}
Her får du oversikten over det som har skjedd:
Barnehager og skoler stenges
Torsdag 12. mars, samme dag som WHO erklærte utbruddet som en pandemi, innførte regjeringen en rekke tiltak statsminister Erna Solberg beskrev som «de sterkeste og mest inngripende» vi har hatt i Norge i fredstid.
Etter råd fra stengte man ned barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner. Også kultur- og idrettsarrangementer, treningssentre, svømmehaller og badeland, samt virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering, hulltaking (piercing) og lignende skulle lukkes.
De med samfunnskritiske funksjoner innenfor eksempelvis transport, ledelse, varehandel og landbruk fikk derimot fortsatt.
Økonomiske tiltak
Fredag 13. mars lanserte regjeringen forslag til en rekke mottiltak for de økonomiske utfordringene knyttet til koronautbruddet:
- Det viktig å sikre likviditeten nå, og derfor er allerede fire tiltak satt inn: Norges Bank har satt ned renten, motsyklisk kapitalbuffer er satt ned slik at bankene skal kunne ha handlefrihet til å finansiere næringslivet i tiden som kommer, og Norges Bank vil tilby ekstraordinære kortsiktige lån til de norske bankene. I tillegg kan selvstendig næringsdrivende utsette innbetaling av forskuddsskatten, sa finansminister Jan Tore Sanner under pressekonferansen da tiltakene ble presentert.
Også permitteringsreglene ble foreslått endret. Blant annet skulle arbeidsgivers lønnsplikt reduseres fra 15 til 2 dager. Fra
Raste mot forslaget
Dette likte arbeidstakerorganisasjonene heller dårlig. De mente regjeringens nye tiltak la regningen over på arbeidstakerne, mens arbeidsgiverne slapp billig unna. I løpet av helgen
