journalist i forskning.no
I hjernen har vi mange milliarder nerveceller, og de sender signaler seg imellom hele tiden.
Om vi tenker hardt for å løse et mattestykke, om vi titter på trærne rundt oss når vi går i en park eller om vi snakker med en venn eller kjæreste.
Store grupper av nerveceller kan sende signaler samtidig og regelmessig, som en puls som klapper takten i et bestemt tempo - en rytme. Slike synkroniserte pulser i nettverk av nerveceller kalles også hjernebølger. Og én type hjernebølger er gammabølgene.
Det er disse bølgene som forskerne bak en ny studie i Nature har manipulert med lysbehandling av mus med et tidlig stadium av Alzheimers sykdom. Og de har fått resultater som tok dem på senga.
Dro i gang gammabølger
Gammabølgene holder et tempo på mellom 25 til 80 pulser i sekundet, og denne typen hjerneaktivitet er koblet til oppfatning, oppmerksomhet og hukommelse.
Andre bølger, som alfabølger, betabølger, thetabølger og deltabølger, pulserer med sine forskjellige frekvenser når andre egenskaper av hjernens er i bruk.
Forskere har sett at gammabølgene kan forstyrres av hjerneskader, schizofreni - og Alzheimers.
I den nye studien til forskerne ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) så de at gammabølgene slo langsommere i mus med tidlig Alzheimers. Mer spesifikt fant de dette i området av hjernen som vi gjerne ko
