822-5
Hovedbudskap
Osteomyelitt kan oppstå også hos relativt unge og friske pasienter.
Man bør være oppmerksom på diagnosen for pasienter som ikke følger et normalt postoperativt forløp.
Kirurgisk behandling med fjerning av infeksjonsfokus i kombinasjon med antibiotikabehandling vil som regel være indisert.
Kjeveosteomyelitt er en sjelden, men alvorlig infeksjonstilstand som kan føre til stor skade og langvarig sykdomsforløp. Vi presenterer to pasienter som begge utviklet osteomyelitt etter kirurgisk fjerning av visdomstenner. Ingen av pasientene hadde særlige risikofaktorer for infeksjon.
Pasient 1
Pasient 1 var en 31 år gammel mann som møtte akutt for vurdering av hevelse i høyre underkjeve. Han var foruten det aktuelle fullt frisk, brukte ingen faste medikamenter og hadde ingen kjente allergier. Pasienten hadde fått fjernet tann 48 omtrent 3 måneder tidligere. Han hadde persisterende lokale symptom i ettertid med hevelse og trismus, og det ble ifølge pasienten utført lokal behandling med innleggelse av veke samt flere antibiotikakurer. Han hadde redusert sensibilitet i innervasjonsområdet til n. alveolaris inferior etter prosedyren. Symptomene hadde hos en annen behandler også blitt tolket som temporomandibulær dysfunksjon og konservativt behandlet med kjeveøvelser og bittskinne.
Da pasienten møtte ved Kjevekirurgisk avdeling, Haukeland sykehus, hadde han en tiltagende hevelse som hadde kommet siste døgn, samt fistulering på hud med pussutsiv. Pasienten var ikke febril og hadde ikke dysfagi. Han hadde lett trismus med maksimalt gap på 30 mm. Det var palpasjonsømhet submandibulært på høyre side med rubor på hudsiden. Intraoralt var det puss i alveolen etter tann 48. Det ble utført lokal skylling og pasienten ble satt på fenoxymethylpenicillin 1gx4 (Apocillin, Actavis, Parsippany-Troy Hills, NJ, USA) og metronidazol 400mgx3 (Flagyl, Sanofi-Aventis, Paris, Frankrike) per oralt. OPG viste betydelige osteolytiske forandringer og sekvesterdannelse og tilstanden ble vurdert som sannsynlig osteomyelitt i mandibula høyre side (figur 1A). Tann 45 og 46 hadde begge dype fyllinger og det kunne ikke utelukkes at disse var medvirkende til den aktuelle infeksjonsproblematikken. CT ansiktsskjelett viste funn forenelig med kjeveosteomyelitt, og pasienten ble planlagt for operasjon påfølgende uke med dekortikering, debridering og fjerning av tenner. Dette ble utført ukomplisert i generell anestesi. Tann 45, 46 og 47 ble fjernet i for
