AddToAny

Oslos nye ansikt

I 2004 ledet Tone Lindheim juryen for den internasjonale konkurransen om Fjordbyens uterom. Sytten år senere evaluerer hun resultatene av en av Norges mest ambisiøse satsninger på landskapsarkitektur.
Oslo by har endret karakter. Fra å vende ryggen mot sjøen og ha en sjøfront utilgjengelig for folk flest, har byen gjort en 180-graders dreining, åpnet opp, gjort sjøfronten tilgjengelig og attraktiv. Bjørvika spiller en sentral rolle i denne utviklingen.
Byrommene i Bjørvika er særegne. De fikk form og innhold før bygningene i området ble prosjektert. Byrommene har blitt selvstendige elementer i byutviklingen. De har blitt en egen innsatsfaktor og en ressurs for det som ellers skjer i området - og har vært premissleverandør for tilstøtende bebyggelse.
Dette er annerledes enn mange andre byutviklingsprosjekter. Som oftest har bygg og infrastruktur hatt førsteprioritet, og uterommene har blitt liggende som restarealer og gjenstand for tilfeldighetenes spill.

Historien om fjorden. Sjøfronten i Oslo har vært i endring i flere tiår. Allerede på 1960-tallet startet avviklingen av byens verftsindustri, Vestbanen stengte som jernbanestasjon og havnevesenet fikk nye terminalkrav og transportbehov. Samtidig vokste byen, og behovet for sjønære rekreasjonsarealer ble tydelig. Allikevel var indre fjordbasseng helt frem til 1980-årene stedet for havnetrafikk, med en landside preget av skipsbyggingsindustri og store trafikkårer. Største del av sjøfronten var avlukket og ikke tilgjengelig for publikum. Byens befolkning dro i stedet ut på øyene hvis de skulle bade eller sole seg.
For å belyse hvilke muligheter som kunne oppstå dersom man åpnet byen mot fjorden, tok Norske Landskapsarkitekters forening (NLA) og Oslo Byes Vel initiativ til «Byen og fjorden»konkurransen som ble gjennomført i 1983.
Gjennom befaringer til byer som London, Vancouver, Baltimore, Boston og Seattle, fikk sentrale aktører i Oslos byutvikling (politikere, eiendomsutviklere og planleggere) inspirasjon, kunnskap og visjoner om hvordan en by kunne åpne ansiktet mot sjøen og la nærkontakt med vannet skape vitalitet og attraksjonsverdier.

Fjordbyplanen. Ved tusenårsskiftet sto Oslos politikere overfor et avgjørende strategisk valg: Skulle Oslo videreutvikles som havneby eller som fjordby? Skulle sjøfronten fortsatt preges av næringsvirksomhet eller åpnes for fritidsaktiviteter og rekreasjon? Oslo bystyre gikk inn for Fjordbyen. Det viktige Fjordby-vedtaket ble fattet i januar 2000.
Vedtaket ble fulgt opp av en Fjordbyplan vedtatt av Bystyret i 2008. Det innebar blant annet at havnas funksjoner skulle effektiviseres og flyttes, og dermed frigjøre tidligere havneområder til byutvikling. Containerhavna ble lokalisert til Sydhavna. Ferger og cruise-skip skulle fortsatt, enn så lenge, ankomme på Vippetangen, Revierkaia, Hjortnæs og Akershusstranda.
Selve Fjordbyen ble delt opp i ti områder: Frognerstranda, Filipstad, Tjuvholmen, Aker Brygge, Rådhusplassen, Akershusstranda, Vippetangen, Bjørvika, Grønlia og Sydhavna. En kontinuerlig havnepromenade på ni km skulle gjøre det mulig å ferdes ved sjøfronten langs hele strekningen. Når jeg skriver dette er Fjordbyen fortsatt underveis. Mange områder er ferdigstilt og tatt i bruk, mens andre fortsatt er under planlegging eller utbygging.

Bjørvika-konkurransen i 2004. Midt mellom Fjordbyvedtaket i 2000 og Fjordbyplanen i 2008 fant en viktig hendelse sted. I 2004 utlyste Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten en internasjonal idé- og prosjektkonkurranse kalt «Byrom i Bjørvika». I invitasjonen til konkurransen står det: «I Bjørvika skal Oslo få nye byrom som åpner byen mot fjorden. Sammen med havnepromenaden, som skal gå langs hele sjøfronten, vil disse byrommene bli viktige bidrag til byens befolkning, og sjøen vil bli tilgjengelig for alle.» Byens planmyndighet (PBE) hadde i forbindelse med utarbeidelsen av konkurranseprogrammet gjort et grundig forarbeid og fått en solid politisk forankring.
Idé- og prosjektkonkurransen etterspurte både et helhetlig grep for alle de syv allmenningene i Bjørvika samt en nærmere utforming av Stasjonsallmenningen, hvor en av utfordringene var å håndtere et terrengsprang på syv meter på en forholdsvis kort distanse; fra gangbroen over sporområdet til krysningen av Dronning Eufemias gate.
Konkurransen fikk stor oppslutning. Et dansk team bestående av Gehl Architects og SLA Landskabsarkitekter gikk av med seieren med prosjektet «NYT BYLIV.» Vinnerutkastet brakte med seg et friskt pust utenfra. For å skape en helhet over Bjørvikas byrom, foreslo man et enhetlig sort steinmateriale, basalt, i allmenningenes sammenhengende gulvflate. Forslaget til vegetasjonsbruk var også særegent. Det danske teamet ville bringe naturen inn i den tette byen for å skape en unik karakter. Store furutrær, løvtrær, stauder og prydgress skulle plantes i tette grupperinger. Store kampesteiner ble plassert ut i plantefeltene. Dette skilte seg ut fra ordinær urban vegetasjonsbruk med mer enhetlige og stringente løsninger.

Stasjonsallmenningen i Bjørvika. Stasjonsallmenningen oppleves som det viktigste uterommet i Fjordbyen. Målet om å skape naturbaserte løsninger, en ny form for bynatur, ga seg utslag i måten bygulvet ble utformet på. Brosteiner i basalt ble lagt i et sinnrikt triangulerende mønster, inspirert av det kuperte norske terrenget. Sekskantede elementer er satt sammen til et grid, der hver enkelt sekskant «foldes, trykkes, strækkes, bugtes, ophobes, sprænges, brydes og vrides således at fladen tilpasser sig det den møder og op
Gå til mediet

Flere saker fra Arkitektur N

I hjertet av Trøndelag, like ved Snåsavatnet, er det etablert et sørsamisk museum og kultursenter kalt Saemien Sijte.
Arkitektur N 05.05.2022
Rivningen av gamle Ruseløkka skole var svært kontroversiell. Men Arkitektkontoret Gasa sitt nybygg fremstår som en verdig arvtager.
Arkitektur N 05.05.2022
Arkitektur N 05.05.2022
Det finnes dører. Så finnes det dører som gjør en forskjell. Fordi de har en viktig jobb å gjøre. Som å holde lyd inne. Eller ute.
Arkitektur N 05.05.2022
Når alt annet forsvinner står trærne igjen: Lindealleen i Regjeringskvartalet har overlevd saneringer, terror og transformasjoner.
Arkitektur N 05.05.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt