Den norske tannlegeforenings Tidende
18.10.2018
Overlevelses- og suksessrate for implantater i perioden 2010-2013 ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin, Universitetet i Oslo
Bruk av orale implantater har blitt en vanlig og forutsigbar behandling ved tap av tenner der konvensjonell protetikk ikke skal benyttes. Undersøkelsen viste vellykkethet av implantatbehandling ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo i perioden fra 1.1.2010 til 31.12.2012. Pasientgruppen bestod av 192 pasienter med tilsammen 462 implantater. Ved etterkontroller frem til 31.12.2016 var kun to implantater tapt, og i tillegg hadde 33 implantater mindre komplikasjoner. Resultatene fra denne studien er i tråd med kohortstudier publisert mellom 1.1.2014 og 31.12.2015.
Dentale implantater hadde sin spede begynnelse i Norge på 1970-tallet, og det var stor debatt om bruken av dentale implantater så sent som i 1982. Ved Toronto Conference on Osseointegration in Clinical Dentistry, (1) hadde ledende personer innen odontologien diskusjoner om dentale implantater ville ha noen betydning i fremtiden. Vi vet nå at betydningen har vært meget stor med utallige publikasjoner, stor økning i antall implantatsystemer og sist men ikke minst et godt behandlingsalternativ for pasienter og for tannleger. Det var i begynnelsen meget strenge indikasjoner for implantatbehandling, og man hadde meget gode resultater med hensyn til overlevelse av implantater (2). Selv i pasientgrupper med dårligere benforhold og større medisinske utfordringer har resultatene vært gode (3, 4).
Det finnes utallige implantatmerker på markedet, og det kommer stadig flere. Det kan være et problem at en del av systemene ikke har god nok klinisk dokumentasjon og at systemene ikke er godt nok testet klinisk før de sendes ut på markedet (5).
Hensikten med vår studie var å kartlegge implantatsystemenes overlevelses- og suksessrate på implantatnivå, og hvilke faktorer som påvirker disse. Overlevelses- og suksessraten til de ulike implantatsystemene som ble brukt ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin ved Universitetet i Oslo, ble vurdert i forhold til resultater fra andre undersøkelser. Man ønsket å se om det er forskjell på overlevelse og suksess av implantater og eventuelt hva dette kan skyldes. Systemene som er inkludert i studien er Straumann, Astra Tech og Nobel Biocare.
Materiale og metoder
Studien er en kvalitetssikring av oral implantatbehandling ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin ved Universitetet i Oslo (UiO) der all implantatbehandling som ble utført i perioden 1.1.2010 - 31.12.2012 ble gjennomgått. Materialet er hentet fra det digitale journalsystemet til Det odontologiske fakultet. Opplysninger er hentet fra journalnotater fra operasjonsdagen og etterkontroller fra flere avdelinger frem til 31.12.2016. Resultatene er vurdert i forhold til kohortstudier publisert mellom 1.1.2014 og 31.12.2015.
Undersøkelsen inkluderte følgende opplysninger: kjønn, alder, antall implantater, implantatmerker, 1-, 2-trinnssystem eller sofort, region, dimensjon (lengde og bredde på implantatet i mm), alveolarkamsmorfologi, benkvalitet, bensubstitutt, membran, bruk av antibiotika, bruk av tobakk, periodontitt, diabetes, oppfølgingstid, operatør, komplikasjoner, røntgen etter implantatinnsetting og protetisk restaurering.
Pasienter som bruker tobakk, ble delt inn i ulike grupper; middelsrøykere (1 - 9 sigaretter om dagen), storrøyker (10 sigaretter eller mer), tidligere storrøyker som har sluttet, festrøyker (2 - 3 sigaretter i uken), snusere samt bruk av andre stimulantia.
Tabell 1. Oversikt over antall implantater og komplikasjoner i etterkant av utført implantatbehandling fra 2010 til 2013 ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin, UiO. Opplysningene fra operasjonen ble ført av den som utførte implantatbehandlingen, mens vurderinger av om det har vært komplikasjoner ble utført av oralkirurger, protetikere, periodontister eller pasientens egen tannlege opp til syv år etter implantatinnsettingen.
Resultater
I løpet av tre år fra 1.1.2010 til 31.12.2012 ble det utført implantatbehandling på 192 pasienter med tilsammen 462 implantater. Av disse var 228 implantater fra systemet Straumann, 226 fra Astra Tech, og 8 fra Nobel Biocare. Tre pasienter fikk satt inn både Strauman og Astra implantater (figur 1). Det ble satt 1 - 11 implantater på hver pasient. Av det totale antallet pasienter var 102 kvinner og 90 var menn fra 18 - 88 år gamle, med gjennomsnittsalder 45 år.
Ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin ved Universitetet i Oslo ble det totalt registrert 22 pasienter med større eller mindre komplikasjoner etter implantatbehandlingen. Dette innebærer sinusperforasjon, feilvinkling av implantatet, løs distanse, parestesi av nervus alveolaris inferior (NAI) eller periimplantitt og bentap. Av 462 implantater var det 36 komplikasjoner i varierende grad på 35 implantater. Av 36 komplikasjoner var to implantater tapt, mens resten var tilstede ved siste etterkontroll, men med varierende grad av suksess. Mislykket behandling vil si at man må fjerne implantatet (figur 2). Resultatene er presentert i tabell 1 - 3.
Av de 36 komplikasjonene fikk 15 implantater periimplantitt, 11 implantater fikk bentap (det vil si uten tegn til blødning ved sondering), 1 implantat var feilvinklet, og kunne ikke brukes protetisk, 2 implantater hadde løs distanse, 4 implantatoperasjoner medførte sinusperforasjon. Pasienten som fikk feilvinklet implantat, fikk også parestesi av NAI.
Implantatsystem
Oversikt over de ulike implantatsystemene er vist i figur 1. Det ble innsatt 228 Straumann-implantater av totalt 462 implantater. Seks kvinner og fem menn fikk komplikasjoner på et implantat hver og to falt ut, dermed blir overlevelsesraten på Straumannimplantatene 99,1 %. Gjennomsnittsalder på pasientene var 55,5 år. Ti av disse 11 pasientene hadde periodontitt, dette tilsvarer 90,9 %. Ingen av pasientene hadde diabetes. To av pasientene var storrøykere, dette tilsvarer 18 %, og begge disse hadde også periodontitt. Suksessraten på Straumann-implantatene i vår studie er 95,2 %.
Det ble satt inn 226 Astra Tech-implantater, av disse fikk 23 (19 kvinner og 4 menn) komplikasjoner. Ingen av disse falt ut, og dermed er overlevelsesraten 100 %. Gjennomsnittsalder på pasientene var 51,3 år. Elleve av disse 19 pasientene hadde periodontitt, dette tilsvarer 47,8 %. Det var ingen pasienter med diabetes. Fire pasienter var storrøykere, 2 pasienter var middelsrøykere og 1 pasient snuser, dette tilsvarer 30,4 % som bruker tobakk. Alle de 4 storrøykerne hadde periodontitt. Pasienten som snuste hadde periodontitt. Suksessraten på Astra Tech-implantatene i vår studie var 89,8 %.
Det ble innsatt 8 Nobel Biocare-implantater, av disse fikk ett implantat komplikasjon (kvinne 28 år). Ingen implantater falt ut. Overlevelsesraten blir dermed 100 %. Pasienten hadde ikke periodontitt, ikke diabetes, og brukte ikke tobakk. Suksessraten på Nobel Biocare-implantatene i vår studie var 87,5 %.
Periodontitt og bentap
Det var 17 pasienter som hadde fått behandling for periodontitt av totalt 35 pasienter med komplikasjoner. Av disse pasientene fikk 7 pasienter periimplantitt og 2 pasienter fikk bentap uten blødning ved sondering. Blant pasienter med Straumann-implantater som fikk komplikasjoner, hadde 7 pasienter periodontitt, og 3 av disse fikk periimplantitt, og 1 fikk bentap. Blant Astra Tech-implantatene som fikk komplikasjoner hadde 7 pasienter periodontitt, 4 av disse fikk periimplantitt, og 1 fikk bentap. De pasientene som fikk Nobel Biocare-implantater hadde ikke tidligere historie med periodontitt (Tabell 3).
Det var 9 pasienter uten periodontitt blant komplikasjonene, av disse fikk 2 pasienter periimplantitt, og 3 pasienter fikk bentap. Blant Straumann-implantatene var det én pasient som ikke har periodontitt, og denne pasienten fikk verken periimplantitt eller bentap. Blant Astra Tech-implantatene var det 7 pasienter uten periodontitt, og 2 av disse fikk periimplantitt, og 3 pasienter fikk bentap. Blant Nobel Biocare-implantatene var det en pasient uten periodontitt (tabell 3).
Operatør
Operatører var enten spesialister i oral kirurgi og oral medisin, spesialistkandidater i oral kirurgi og oral medisin (VUK), spesialtannleger, spesialister i periodonti eller spesialistkandidater i periodonti. Spesialister i oral kirurgi satte inn totalt 256 av 462 implantater. Av disse fikk 14 komplikasjoner. Dette tilsvarer 40 % av alle implantatene som fikk komplikasjoner, og 5,4 % av alle implantater som ble satt av kirurger. Spesialistkandidater i oral kirurgi og oral medisin satte totalt 156 implantater, av disse fikk 18 komplikasjoner. Dette tilsvarer 51,4 % av alle implantatene som fikk komplikasjo
Gå til medietDentale implantater hadde sin spede begynnelse i Norge på 1970-tallet, og det var stor debatt om bruken av dentale implantater så sent som i 1982. Ved Toronto Conference on Osseointegration in Clinical Dentistry, (1) hadde ledende personer innen odontologien diskusjoner om dentale implantater ville ha noen betydning i fremtiden. Vi vet nå at betydningen har vært meget stor med utallige publikasjoner, stor økning i antall implantatsystemer og sist men ikke minst et godt behandlingsalternativ for pasienter og for tannleger. Det var i begynnelsen meget strenge indikasjoner for implantatbehandling, og man hadde meget gode resultater med hensyn til overlevelse av implantater (2). Selv i pasientgrupper med dårligere benforhold og større medisinske utfordringer har resultatene vært gode (3, 4).
Det finnes utallige implantatmerker på markedet, og det kommer stadig flere. Det kan være et problem at en del av systemene ikke har god nok klinisk dokumentasjon og at systemene ikke er godt nok testet klinisk før de sendes ut på markedet (5).
Hensikten med vår studie var å kartlegge implantatsystemenes overlevelses- og suksessrate på implantatnivå, og hvilke faktorer som påvirker disse. Overlevelses- og suksessraten til de ulike implantatsystemene som ble brukt ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin ved Universitetet i Oslo, ble vurdert i forhold til resultater fra andre undersøkelser. Man ønsket å se om det er forskjell på overlevelse og suksess av implantater og eventuelt hva dette kan skyldes. Systemene som er inkludert i studien er Straumann, Astra Tech og Nobel Biocare.
Materiale og metoder
Studien er en kvalitetssikring av oral implantatbehandling ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin ved Universitetet i Oslo (UiO) der all implantatbehandling som ble utført i perioden 1.1.2010 - 31.12.2012 ble gjennomgått. Materialet er hentet fra det digitale journalsystemet til Det odontologiske fakultet. Opplysninger er hentet fra journalnotater fra operasjonsdagen og etterkontroller fra flere avdelinger frem til 31.12.2016. Resultatene er vurdert i forhold til kohortstudier publisert mellom 1.1.2014 og 31.12.2015.
Undersøkelsen inkluderte følgende opplysninger: kjønn, alder, antall implantater, implantatmerker, 1-, 2-trinnssystem eller sofort, region, dimensjon (lengde og bredde på implantatet i mm), alveolarkamsmorfologi, benkvalitet, bensubstitutt, membran, bruk av antibiotika, bruk av tobakk, periodontitt, diabetes, oppfølgingstid, operatør, komplikasjoner, røntgen etter implantatinnsetting og protetisk restaurering.
Pasienter som bruker tobakk, ble delt inn i ulike grupper; middelsrøykere (1 - 9 sigaretter om dagen), storrøyker (10 sigaretter eller mer), tidligere storrøyker som har sluttet, festrøyker (2 - 3 sigaretter i uken), snusere samt bruk av andre stimulantia.
Tabell 1. Oversikt over antall implantater og komplikasjoner i etterkant av utført implantatbehandling fra 2010 til 2013 ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin, UiO. Opplysningene fra operasjonen ble ført av den som utførte implantatbehandlingen, mens vurderinger av om det har vært komplikasjoner ble utført av oralkirurger, protetikere, periodontister eller pasientens egen tannlege opp til syv år etter implantatinnsettingen.
Resultater
I løpet av tre år fra 1.1.2010 til 31.12.2012 ble det utført implantatbehandling på 192 pasienter med tilsammen 462 implantater. Av disse var 228 implantater fra systemet Straumann, 226 fra Astra Tech, og 8 fra Nobel Biocare. Tre pasienter fikk satt inn både Strauman og Astra implantater (figur 1). Det ble satt 1 - 11 implantater på hver pasient. Av det totale antallet pasienter var 102 kvinner og 90 var menn fra 18 - 88 år gamle, med gjennomsnittsalder 45 år.
Ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin ved Universitetet i Oslo ble det totalt registrert 22 pasienter med større eller mindre komplikasjoner etter implantatbehandlingen. Dette innebærer sinusperforasjon, feilvinkling av implantatet, løs distanse, parestesi av nervus alveolaris inferior (NAI) eller periimplantitt og bentap. Av 462 implantater var det 36 komplikasjoner i varierende grad på 35 implantater. Av 36 komplikasjoner var to implantater tapt, mens resten var tilstede ved siste etterkontroll, men med varierende grad av suksess. Mislykket behandling vil si at man må fjerne implantatet (figur 2). Resultatene er presentert i tabell 1 - 3.
Av de 36 komplikasjonene fikk 15 implantater periimplantitt, 11 implantater fikk bentap (det vil si uten tegn til blødning ved sondering), 1 implantat var feilvinklet, og kunne ikke brukes protetisk, 2 implantater hadde løs distanse, 4 implantatoperasjoner medførte sinusperforasjon. Pasienten som fikk feilvinklet implantat, fikk også parestesi av NAI.
Implantatsystem
Oversikt over de ulike implantatsystemene er vist i figur 1. Det ble innsatt 228 Straumann-implantater av totalt 462 implantater. Seks kvinner og fem menn fikk komplikasjoner på et implantat hver og to falt ut, dermed blir overlevelsesraten på Straumannimplantatene 99,1 %. Gjennomsnittsalder på pasientene var 55,5 år. Ti av disse 11 pasientene hadde periodontitt, dette tilsvarer 90,9 %. Ingen av pasientene hadde diabetes. To av pasientene var storrøykere, dette tilsvarer 18 %, og begge disse hadde også periodontitt. Suksessraten på Straumann-implantatene i vår studie er 95,2 %.
Det ble satt inn 226 Astra Tech-implantater, av disse fikk 23 (19 kvinner og 4 menn) komplikasjoner. Ingen av disse falt ut, og dermed er overlevelsesraten 100 %. Gjennomsnittsalder på pasientene var 51,3 år. Elleve av disse 19 pasientene hadde periodontitt, dette tilsvarer 47,8 %. Det var ingen pasienter med diabetes. Fire pasienter var storrøykere, 2 pasienter var middelsrøykere og 1 pasient snuser, dette tilsvarer 30,4 % som bruker tobakk. Alle de 4 storrøykerne hadde periodontitt. Pasienten som snuste hadde periodontitt. Suksessraten på Astra Tech-implantatene i vår studie var 89,8 %.
Det ble innsatt 8 Nobel Biocare-implantater, av disse fikk ett implantat komplikasjon (kvinne 28 år). Ingen implantater falt ut. Overlevelsesraten blir dermed 100 %. Pasienten hadde ikke periodontitt, ikke diabetes, og brukte ikke tobakk. Suksessraten på Nobel Biocare-implantatene i vår studie var 87,5 %.
Periodontitt og bentap
Det var 17 pasienter som hadde fått behandling for periodontitt av totalt 35 pasienter med komplikasjoner. Av disse pasientene fikk 7 pasienter periimplantitt og 2 pasienter fikk bentap uten blødning ved sondering. Blant pasienter med Straumann-implantater som fikk komplikasjoner, hadde 7 pasienter periodontitt, og 3 av disse fikk periimplantitt, og 1 fikk bentap. Blant Astra Tech-implantatene som fikk komplikasjoner hadde 7 pasienter periodontitt, 4 av disse fikk periimplantitt, og 1 fikk bentap. De pasientene som fikk Nobel Biocare-implantater hadde ikke tidligere historie med periodontitt (Tabell 3).
Det var 9 pasienter uten periodontitt blant komplikasjonene, av disse fikk 2 pasienter periimplantitt, og 3 pasienter fikk bentap. Blant Straumann-implantatene var det én pasient som ikke har periodontitt, og denne pasienten fikk verken periimplantitt eller bentap. Blant Astra Tech-implantatene var det 7 pasienter uten periodontitt, og 2 av disse fikk periimplantitt, og 3 pasienter fikk bentap. Blant Nobel Biocare-implantatene var det en pasient uten periodontitt (tabell 3).
Operatør
Operatører var enten spesialister i oral kirurgi og oral medisin, spesialistkandidater i oral kirurgi og oral medisin (VUK), spesialtannleger, spesialister i periodonti eller spesialistkandidater i periodonti. Spesialister i oral kirurgi satte inn totalt 256 av 462 implantater. Av disse fikk 14 komplikasjoner. Dette tilsvarer 40 % av alle implantatene som fikk komplikasjoner, og 5,4 % av alle implantater som ble satt av kirurger. Spesialistkandidater i oral kirurgi og oral medisin satte totalt 156 implantater, av disse fikk 18 komplikasjoner. Dette tilsvarer 51,4 % av alle implantatene som fikk komplikasjo
