BUSKAP
26.03.2021
Optimal gjødsling krever at vi har et dynamisk gjødselplanleggingsverktøy hvor behovet for handelsgjødsel reberegnes når vi vet hvor mye næring fra husdyrgjødsla som har blitt tilført.
Avlingsmengde er enkeltfaktoren med størst betydning for grovfôrkostnaden, og av plantenæringsstoffene er det nitrogen (N) som har størst avlingseffekt. En rekke gjødslingsforsøk har vist krumlinjet og avtakende avling med økt N-tilførsel, noe som gir dårligere planteutnyttelse og risiko for økt miljøbelastning. Samtidig gir det mulighet for å vurdere maksimal avling i forhold til økonomisk optimal gjødsling.
Mange forhold påvirker resultatet
Økonomisk og balansert N-gjødsling er krevende da en rekke klimatiske, agronomiske og dyrkingsstrategiske forhold påvirker resultatet, ikke minst i en situasjon med husdyrgjødsel, hvor både N-innhold og plantetilgjengelighet er svært varierende. Et ønske om mer og bedre grovfôr i kombinasjon med et klima i endring gjør at vi må vurdere strategiene for grasdyrkingen. Viktige forhold er antall slåtter, tidspunkt for førsteslåtten, grovfôrets næringsinnhold og engas robusthet og overvintringsevne. N-gjødslingen må ses i sammenheng med disse forholdene. Hensikten med denne artikkelen er å se på sammenhengen mellom N-gjødsling og avlingsrespons, vurdering av husdyrgjødsla og datagrunnlag for mer balansert N-gjødsling
N-gjødsling og avlingsrespons
Over flere tiår har det vært gjennomført gjødslingsforsøk i Norge, både stasjonsforsøk og feltforsøk. De fleste er av eldre årgang, men heldigvis finnes det også forsøk gjennomført de siste fem årene. En utfordring med gjødslingsforsøk er at gjødsling og avlingsrespons er et samspill mellom geografi (klima, vær, jordart, næringsstatus), slåttestrategi, først og fremst antall slåtter og slåttetidspunkt, samt alder på enga. For å studere sammenhengen mellom N-gjødsling og avlingsrespons har jeg satt sammen et datasett som består av 22 forsøksrapporter med til sammen 138 forsøksledd. I datasettet inngår kun forsøk hvor det også er med et 0-ledd, det vil si et forsøksledd hvor det ikke er gjødslet med N og som benyttes som en korreksjonsfaktor. I den statistiske modellen er det tatt hensyn til antall slåtter (2 eller 3 slåtter). Siden antall slåtter ikke alltid er sammenlignet innen forsøk og lokasjon, er forsøk i den statistiske modellen lagt inn som en tilfeldig effekt.
Gå til medietMange forhold påvirker resultatet
Økonomisk og balansert N-gjødsling er krevende da en rekke klimatiske, agronomiske og dyrkingsstrategiske forhold påvirker resultatet, ikke minst i en situasjon med husdyrgjødsel, hvor både N-innhold og plantetilgjengelighet er svært varierende. Et ønske om mer og bedre grovfôr i kombinasjon med et klima i endring gjør at vi må vurdere strategiene for grasdyrkingen. Viktige forhold er antall slåtter, tidspunkt for førsteslåtten, grovfôrets næringsinnhold og engas robusthet og overvintringsevne. N-gjødslingen må ses i sammenheng med disse forholdene. Hensikten med denne artikkelen er å se på sammenhengen mellom N-gjødsling og avlingsrespons, vurdering av husdyrgjødsla og datagrunnlag for mer balansert N-gjødsling
N-gjødsling og avlingsrespons
Over flere tiår har det vært gjennomført gjødslingsforsøk i Norge, både stasjonsforsøk og feltforsøk. De fleste er av eldre årgang, men heldigvis finnes det også forsøk gjennomført de siste fem årene. En utfordring med gjødslingsforsøk er at gjødsling og avlingsrespons er et samspill mellom geografi (klima, vær, jordart, næringsstatus), slåttestrategi, først og fremst antall slåtter og slåttetidspunkt, samt alder på enga. For å studere sammenhengen mellom N-gjødsling og avlingsrespons har jeg satt sammen et datasett som består av 22 forsøksrapporter med til sammen 138 forsøksledd. I datasettet inngår kun forsøk hvor det også er med et 0-ledd, det vil si et forsøksledd hvor det ikke er gjødslet med N og som benyttes som en korreksjonsfaktor. I den statistiske modellen er det tatt hensyn til antall slåtter (2 eller 3 slåtter). Siden antall slåtter ikke alltid er sammenlignet innen forsøk og lokasjon, er forsøk i den statistiske modellen lagt inn som en tilfeldig effekt.
