Optikeren
25.10.2020
Det var ingen som hoppet i taket av glede da Det nordiske tidsskriftet ble nedlagt i 1979. Det betød nemlig at Norge måtte lage sitt eget tidsskrift.
Men hvem skulle lage det? Det ble sekretariatets oppgave. Generalsekretær Svein Hommerstad var selvskreven redaktør. Men han var smart og utpekte straks en redaksjonskomite, og nyansatt kollega Tore de Flon ble utnevnt til redaksjonssekretær. Men hovedansvaret for innholdet lå på ham som redaktør, og jeg husker godt hvordan han gang på gang fortvilet konstaterte at han ikke hadde fått inn nok stoff til neste utgave.
- Så får jeg vel skrive selv, sukket han og lukket seg inne på kontoret for å få fred. Det var dårlig tilgang på stoff de første årene.
Men Optikeren var faktisk ikke det første norske bransjetidsskriftet. Fra 1973 hadde Tinius Olsens skoleavis "For syns skyld" blitt sendt ut til alle optikerforretninger i Norge. Her var det både fagstoff og skoleinformasjon, og studentene kunne søke om jobber. Den ble finansiert med frivillige donasjoner fra optikerne.
FRA "SNEKKERVERKSTED" TIL PROFT FAGBLAD
Stofftilgangen var ikke den eneste utfordringen for Optikeren. Trykkeprosessen var omstendelig. Det ble inngått et samarbeid med lille Kirstes Boktrykkeri på Grünerløkka, og Tore de Flon kan fortelle at artikler, håndskrevne og maskinskrevne, ble levert personlig til herr Kirste som så Norges Optikerforbund som sin viktigste kunde. Tekstene ble satt med blybokstaver før Kirste personlig kom tilbake til kontoret med korrekturen utskrevet på A4-ark. Når Tore og Svein hadde sett nøye igjennom, dro Tore på nytt opp til Kirste med rettelsene, som ble gjort mens han så på. Nye korrekturark gikk tilbake til sekretariatet. Nå skulle disse brekkes om til sider. Igjen en jobb for Tore og Svein. Det ble bestemt hvor de forskjellige artiklene skulle stå, og hvor annonsene skulle få plass. Tore hadde personlig vært ute hos hver og en leverandør for å sna
Gå til mediet- Så får jeg vel skrive selv, sukket han og lukket seg inne på kontoret for å få fred. Det var dårlig tilgang på stoff de første årene.
Men Optikeren var faktisk ikke det første norske bransjetidsskriftet. Fra 1973 hadde Tinius Olsens skoleavis "For syns skyld" blitt sendt ut til alle optikerforretninger i Norge. Her var det både fagstoff og skoleinformasjon, og studentene kunne søke om jobber. Den ble finansiert med frivillige donasjoner fra optikerne.
FRA "SNEKKERVERKSTED" TIL PROFT FAGBLAD
Stofftilgangen var ikke den eneste utfordringen for Optikeren. Trykkeprosessen var omstendelig. Det ble inngått et samarbeid med lille Kirstes Boktrykkeri på Grünerløkka, og Tore de Flon kan fortelle at artikler, håndskrevne og maskinskrevne, ble levert personlig til herr Kirste som så Norges Optikerforbund som sin viktigste kunde. Tekstene ble satt med blybokstaver før Kirste personlig kom tilbake til kontoret med korrekturen utskrevet på A4-ark. Når Tore og Svein hadde sett nøye igjennom, dro Tore på nytt opp til Kirste med rettelsene, som ble gjort mens han så på. Nye korrekturark gikk tilbake til sekretariatet. Nå skulle disse brekkes om til sider. Igjen en jobb for Tore og Svein. Det ble bestemt hvor de forskjellige artiklene skulle stå, og hvor annonsene skulle få plass. Tore hadde personlig vært ute hos hver og en leverandør for å sna
