Det er torsdag formiddag 19. april. Langs veien østover mot Ytrebyen i Vadsø dukker det jevnlig opp salgsskilt på husveggene. Det er aldri langt å kjøre til noe i denne byen, og snart er vi framme ved den hvite tomannsboligen hvor kommunens miljøtjeneste holder til. Hanne-Grethe Andersen låser oss inn.
- Det er en kjempeusikkerhet her nå, sier hun på vei inn på kontoret.
Hanne-Grethe jobber med å bosette og integrere mindreårige flyktninger i Miljøtjenesten. Hun er utdanna hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i 20 prosent for Fagforbundet i Vadsø kommune. I sju år har hun jobba i den kommunale etaten som har mottatt priser for måten de har jobba med bosetting av flyktninger på. Nylig fikk flere av kollegene, til sammen 13,5 årsverk, vite at de er overtallige. Det er ikke så mange flyktninger å følge opp lenger.
HESTEGLAD: Både Hanne-Grethe og døtrene hennes er hestegale. I stallen over byen trives de alle sammen.
Ingerid Jordal
- Rådmannen er positiv og mener de skal greie å tilby jobber til alle, sier hun.
Men alle får ikke fulle stillinger, og noen vil få helt andre arbeidsoppgaver.
- Jeg er berga i denne omgangen, men vi er avhengig av flyktningtallet. Hvis ikke ting snur nå, kommer det til å bli flere som må gå. Min jobb er ikke trygg, sier Hanne-Grethe.
Hun er 36 år, gift, har to jenter på 10 og 16 år og kjøpte seg hus for ett år siden. Nå opplever hun det som en reell trussel at jobben hennes kan forsvinne. Hva gjør hun da? Kan hun da se for seg ei framtid i Vadsø?
- Avgjørende for framtida
Vi spoler to dager tilbake i tid. På fylkeshuset sitter seks personer rundt bordet i et møterom. De er alle ansatt i Finnmark fylkeskommunes sentraladministrasjon, medlemmer av Fagforbundet, og de har sterke meninger om sammenslåinga av fylkene. Men bare to av dem ønsker å stå fram med navn.
Nettopp fordi de jobber i fylkeskommunen, vil de være blant dem som må gjøre de praktiske endringene når fylkene slås sammen. Det føles vanskelig å kritisere offentlig det de trolig selv snart må være med og gjennomføre. Det betyr ikke at de er optimistiske.
- Det som skjer nå kan være avgjørende for Vadsøs framtid. Man føler seg som en del av det. Man kan føle skyld hvis det begynner å gå galt, og så må man forsvare det utad. Det er et sammensurium av tanker og følelser, sier en av dem.
For ingen av dem er enige i det som er i ferd med å skje. Annbjørg Løvik (56) synes det er greit at folk får vite hva hun mener.
- Usikkerheten rår her i Vadsø. Hva blir det til med Finnmark fylkeskommune som arbeidsplass? Vi ser det godt på hus som skal selges. Folk sitter og venter, og prisene går ned.
BLIR FORBANNA: - Jeg er glad i denne byen. Jeg fatter ikke hvorfor dette på død og liv skal endres på. Det gjør meg forbanna! Annbjørg Løvik, som har bodd i Vadsø i mange år.
Ingerid Jordal
- Vi vil selvsagt være med å gjøre det beste for byen, sier kollegaen.
- Men det blir litt vår skyld hvis det ikke går bra. Dette kan bli det nye Vardø.
Flere av dem vi snakker med disse aprildagene, nevner Vardø, byen 7 mil øst for Vadsø, som fikk folketallet halvert på kort tid. Iføl
