Magasinet for fagorganiserte
29.08.2024
Som første nordiske land noensinne er Finland blitt nedgradert fra øverste nivå når det gjelder faglige rettigheter av «Verdens-LO». Grunnen: Den nye regjeringens politikk, som er blitt møtt med massive politiske streiker. De har ikke virket, så nå må den finske fagbevegelsen satse på å redde stumpene i knallharde tariffoppgjør.
- Det kom som et sjokk for oss, sier Mika Häkkinen.
- Vi visste at de ville komme med ting vi ikke ønsket, men vi så ikke for oss dette. Dette vil kaste om på alt - streikeretten, ledighetstrygden, forhandlingsretten, oppsigelsesvernet ... Vi er hos det finske industriarbeiderforbundet Teollisuusliitto, der Häkkinen er organisasjonskoordinator. Og «dette» han snakker om er det foreslåtte programmet til den konservative finske regjeringen som tok over i juni i fjor. Det innebærer en bred kuttpolitikk i offentlige ordninger - med blant annet fjerning av barnebidraget til arbeidsledige, og innføring av karensdag ved sykdom - men også direkte angrep på fagbevegelsen. Det skal for eksempel bli lettere å inngå lokalavtaler på uorganiserte bedrifter, uavhengig av nasjonale overenskomster. I tillegg skal det ikke være nødvendig med «tungtveiende grunner» for å gi noen sparken, det holder med «relevante grunner» - et språkspill som har fått finsk fagbevegelse til å adoptere begrepet til sin motkampanje, som heter «Serious grounds/Vägande skäl/Painava syv» på henholdsvis engelsk, svensk og finsk.
Og retten til politiske streiker og sympatistreiker begrenses kraftig, med kraftige bøter for deltakelse i streiker som blir regnet som ulovlige.
- Det skumleste med denne innskrenkningen i streikeretten, er at andre former for streik fort kan bli definert som «politiske» i en eller annen forstand, sier Timo Nevaranta, som er leder for samfunnskontakt i forbundet.
INGEN DIALOG
De nye streikereglene ble innført fra mai i år, selv om forslaget har ligget der lenge (se undersak s. 51). Altså etter det siste årets store streikebølge, som startet med én time per dag per distrikt i september og oktober i fjor.
- Så fortsatte vi med en hel dag per distrikt i november, og en heldags nasjonal streik i november, forteller Häkkinen.
Etter flere oppskaleringer, med blant annet store demonstrasjoner i gatene i Helsinki, kulminerte det med en fire ukers streik på utvalgte steder i mars og april.
- Vi skjønte at vi måtte prøve å ta dem på lommeboka, og gjøre det dyrt for dem. Men det førte fortsatt ikke til noen ting. Det var ingen respons fra regjeringen. Null! sier Häkkinen oppgitt.
- Om de bare hadde kommet oss i møte på noe ... SPARING OG SANNFINNER Den nye finske regjeringen ledes av statsminister Petter Orpo fra Samlingspartiet, Finlands tradisjonelle konservative parti. Han tok over etter Sanna Marin fra Sosialdemokratene, o
Les opprinnelig artikkel- Vi visste at de ville komme med ting vi ikke ønsket, men vi så ikke for oss dette. Dette vil kaste om på alt - streikeretten, ledighetstrygden, forhandlingsretten, oppsigelsesvernet ... Vi er hos det finske industriarbeiderforbundet Teollisuusliitto, der Häkkinen er organisasjonskoordinator. Og «dette» han snakker om er det foreslåtte programmet til den konservative finske regjeringen som tok over i juni i fjor. Det innebærer en bred kuttpolitikk i offentlige ordninger - med blant annet fjerning av barnebidraget til arbeidsledige, og innføring av karensdag ved sykdom - men også direkte angrep på fagbevegelsen. Det skal for eksempel bli lettere å inngå lokalavtaler på uorganiserte bedrifter, uavhengig av nasjonale overenskomster. I tillegg skal det ikke være nødvendig med «tungtveiende grunner» for å gi noen sparken, det holder med «relevante grunner» - et språkspill som har fått finsk fagbevegelse til å adoptere begrepet til sin motkampanje, som heter «Serious grounds/Vägande skäl/Painava syv» på henholdsvis engelsk, svensk og finsk.
Og retten til politiske streiker og sympatistreiker begrenses kraftig, med kraftige bøter for deltakelse i streiker som blir regnet som ulovlige.
- Det skumleste med denne innskrenkningen i streikeretten, er at andre former for streik fort kan bli definert som «politiske» i en eller annen forstand, sier Timo Nevaranta, som er leder for samfunnskontakt i forbundet.
INGEN DIALOG
De nye streikereglene ble innført fra mai i år, selv om forslaget har ligget der lenge (se undersak s. 51). Altså etter det siste årets store streikebølge, som startet med én time per dag per distrikt i september og oktober i fjor.
- Så fortsatte vi med en hel dag per distrikt i november, og en heldags nasjonal streik i november, forteller Häkkinen.
Etter flere oppskaleringer, med blant annet store demonstrasjoner i gatene i Helsinki, kulminerte det med en fire ukers streik på utvalgte steder i mars og april.
- Vi skjønte at vi måtte prøve å ta dem på lommeboka, og gjøre det dyrt for dem. Men det førte fortsatt ikke til noen ting. Det var ingen respons fra regjeringen. Null! sier Häkkinen oppgitt.
- Om de bare hadde kommet oss i møte på noe ... SPARING OG SANNFINNER Den nye finske regjeringen ledes av statsminister Petter Orpo fra Samlingspartiet, Finlands tradisjonelle konservative parti. Han tok over etter Sanna Marin fra Sosialdemokratene, o
