Hensikt: Å teste hvorvidt opplæring i deeskalering kan forbedre sykepleierstudentenes ferdigheter i deeskalering og gi dem økt mestringstrygghet i møte med aggressive pasienter.
Metode: Studien var designet som en klyngerandomisert kontrollert studie som omfattet tre klynger (klasser) av tredjeårs sykepleierstudenter, som enten ble tilordnet intervensjonsgruppen (to klasser, n = 35) eller kontrollgruppen (én klasse, n = 10). Data ble samlet inn på en norsk sykepleierhøyskole i februar, august og november 2019. For hver klasse ble alle data samlet inn over en periode på fem timer i løpet av én dag. Alle deltakerne ble eksponert for to simuleringsscenarioer. Intervensjonsgruppen deltok i 50 minutters opplæring i deeskalering mellom scenarioene. Det primære utfallet var ferdigheter i deeskalering, og det sekundære utfallet var mestringstrygghet i møte med aggressive pasienter. For å måle ferdigheter i deeskalering ble det brukt videoer av deltakerne under de to simuleringsscenarioene til å samle inn data før og etter intervensjon. Engelsk modifisert skala for deeskalering av aggressiv atferd - EMDABS ble brukt til å kode videoene. Mestringstrygghet i møte med aggressive pasienter ble innhentet gjennom et validert spørreskjema for selvrapportering før og etter de to simuleringsscenarioene, pre- og post-intervensjon.
Resultat: Etter å ha deltatt i opplæringen i deeskalering, utviste studentene i intervensjonsgruppen positive endringer i ferdigheter i deeskalering sammenliknet med kontrollgruppen. Når det gjaldt mestringstrygghet i møte med aggressive pasienter, forbedret begge gruppenes skår seg etter at de hadde deltatt i simuleringsscenarioer, men den største forbedringen skjedde etter at de hadde deltatt i opplæringen i deeskalering.
Konklusjon: Resultatene antyder at opplæring i deeskalering har potensial til å øke sykepleierstudentenes ferdigheter i deeskalering og gi dem økt mestringstrygghet i møte med aggressive pasienter. Grunnet denne studiens begrensninger er replikering med større utvalg nødvendig.
Referer til artikkelen
Nag T, Gjestad R, Senneseth M. Opplæring i deeskalering: følger for sykepleierstudenters ferdigheter og selvtillit. Sykepleien Forskning. 2023; 18(92716):e-92716. DOI: 10.4220/Sykepleienf.2023.92716
Introduksjon
Vold på arbeidsplassen er et stort problem for helsepersonell verden over (1). Dette kan få alvorlige konsekvenser både på individ- og organisasjonsnivå (2). Vold kan medføre fysiske og følelsesmessige skader, føre til økt sykefravær, nedsatt jobbtilfredshet og økt gjennomtrekk av ansatte (3-5).
Sykepleiere er spesielt utsatt for vold på arbeidsplassen, og sykepleierstudenter kan være spesielt sårbare for konsekvensene av dette (6-9). I siste instans kan voldshendelser være en medvirkende årsak når sykepleierstudenter overveier å forlate yrket (7).
Nasjonale og globale organisasjoner anbefaler systematiske opplæringstiltak for å bekjempe vold på arbeidsplassen (10, 11). Historisk sett har helsepersonell ofte ansett restriktive pasientintervensjoner som en trygg og effektiv tilnærming til å håndtere vold (12).
Nyere praksisstandarder har imidlertid beveget seg mot en mer pasientsentrert og mindre restriktiv tilnærming (15). Storbritannias National Institute for Health and Care Excellence (NICE) anbefaler bruk av deeskaleringsteknikker for å forhindre voldelige hendelser (16).
Deeskalering har blitt definert som å «snakke med en sint eller agitert tjenestebruker på en slik måte at vold unngås og personen gjenvinner ro og selvkontroll» (16, s. 30). Denne kommunikative tilnærmingen til aggressiv atferd anses som mer verdig og human, med mindre bruk av tvang sammenliknet med fysisk intervensjon (17).
En gjennomgang av evidensgrunnlaget for deeskalering viste at de som får opplæring i deeskalering, oppnår en økt grad av kunnskap og trygghet (18). Imidlertid finnes det fortsatt utilstrekkelig belegg for hvor effektivt det er for å forbedre personalets ferdigheter (14, 15, 19, 20), og det er gjennomført få eksperimentelle studier som inkluderer kontrollgrupper (13, 21).
De fire helseregionene i Norge har de siste årene i fellesskap utviklet et nasjonalt personalopplæringsprogram kalt «Møte med aggresjonsproblematikk» (MAP), som er basert på eksisterende internasjonal litteratur og forskning på området aggresjonshåndtering (22). Dette programmet blir nå innført over hele Norge.
En av hoveddelene i dette programmet er opplæringen i deeskalering, som fokuserer på å skape et trygt rom både fysisk og psykisk (23), o
