Hun står inne på en av operasjonsstuene på Ringerike sykehus. Her er det gjort klar til keisersnitt, og katastrofesnitt hvis nødvendig. Da har de to minutter fra alarmen går på fødeavdelingen, til barnet skal være hentet ut på operasjonsavdelingen.
En smal hvit benk står midt i rommet, alt av medisiner er ferdig trukket opp, instrumentene ligger fremme, klare til å pakkes opp. Dette er en beredskapsstue, de vet aldri når alarmen går.
På de andre operasjonsstuene foregår det planlagte inngrep. Det kuttes og sys, leires og beroliges.
- Vi påfører på en kontrollert måte pasienten nødvendige traumer, for å redde liv og helse, sier hun.
- Vi er veldig avhengig av hverandre som team, og jobber bra sammen. Samtidig har vi det også gøy. Og det forsøker jeg å vise frem.
Var riktig, men visste det ikke
I oktober opprettet hun en konto på Instagram, hvor hun deler fra hverdagen på operasjonsavdelingen på Ringerike.
Hovedformålet var å få flere til å bli operasjonssykepleiere. Selv om det var en vei hun selv ikke hadde sett for seg at hun skulle gå.
- Operasjonssykepleier skulle jeg i hvert fall ikke bli, sier hun og ler litt.
- Jeg tenkte det var kjedelig å bare stå der og gi den peangen. Men det forteller noe om min egen uvitenhet da jeg var vanlig sykepleier.
«Det gidder jeg ikke», var
