Optikeren
25.04.2022
For kort tid tilbake hadde jeg gleden av å være til stede på Optoteams julebord.
Det var også gledelig å høre hvor mange som ga uttrykk for hvor fornøyde de var med å kunne jobbe for ulike oppdragsgivere, og hvor lærerikt og motiverende det var.
Men midt i all entusiasmen begynte det også å komme historier om arbeidsforhold som neppe var egnet til å produsere gode kundemøter. Det ble nevnt antall synsundersøkelser hinsides det som bør regnes som en normal arbeidsdag, manglende anledning til spisepause og pauser til det som må regnes som normal restitusjon. Noen følte seg skviset inn i en timebok de var langt fra komfortable med. Hensynet til kvalitet ble skjøvet til side. Her var det kvantitet som gjaldt. Det skal dog sies at dette ikke var representativt for mitt helhetsinntrykk.
Med det som utgangspunkt tenkte jeg ikke så mye mer på saken. Som styreleder blir man jo lett litt distansert fra det operative arbeidet. Noe man ikke burde være. Ansattes ve og vel og kundeopplevelser er jo til syvende og sist styrets ansvar.
Men da jeg noen dager senere fikk en rapport i fanget, utarbeidet av SRAT, et svensk fagforbund for akademikere i fellesskapsbærende funksjoner, ble problemstillingen igjen aktuell.
«JEG MÅTTE SLENGE I MEG LUNSJEN» STO DET PÅ RAPPORTENS FORSIDE
Uten å gå i detalj på innholdet, rapporten kan lastes ned og leses i sin helhet på SRATs nettside av de som ønsker det, men la meg sitere noen av funnene rapporten avdekte.
Kun 9 % av ansatte i priva
Gå til medietMen midt i all entusiasmen begynte det også å komme historier om arbeidsforhold som neppe var egnet til å produsere gode kundemøter. Det ble nevnt antall synsundersøkelser hinsides det som bør regnes som en normal arbeidsdag, manglende anledning til spisepause og pauser til det som må regnes som normal restitusjon. Noen følte seg skviset inn i en timebok de var langt fra komfortable med. Hensynet til kvalitet ble skjøvet til side. Her var det kvantitet som gjaldt. Det skal dog sies at dette ikke var representativt for mitt helhetsinntrykk.
Med det som utgangspunkt tenkte jeg ikke så mye mer på saken. Som styreleder blir man jo lett litt distansert fra det operative arbeidet. Noe man ikke burde være. Ansattes ve og vel og kundeopplevelser er jo til syvende og sist styrets ansvar.
Men da jeg noen dager senere fikk en rapport i fanget, utarbeidet av SRAT, et svensk fagforbund for akademikere i fellesskapsbærende funksjoner, ble problemstillingen igjen aktuell.
«JEG MÅTTE SLENGE I MEG LUNSJEN» STO DET PÅ RAPPORTENS FORSIDE
Uten å gå i detalj på innholdet, rapporten kan lastes ned og leses i sin helhet på SRATs nettside av de som ønsker det, men la meg sitere noen av funnene rapporten avdekte.
Kun 9 % av ansatte i priva
