Send til en venn
Del artikkel på Twitter
Se bildet større
Per Bjarne Ravnå er en ikke-religiøs historiker som er førsteamanuenis ved Nord universitet, avdeling Bodø. Han har gitt ut to bøker om den historiske Jesus: Jakten på den virkelige Jesus (2007) og Jesus fra Nasaret (2017).
Ronnie Johanson:
Jesus. Hva forskningen sier mens Kirken tier
Religionskritisk forlag, 2018
BOKANMELDELSE: Jesus er et fenomen som skaper sterke meninger. Når man vurderer om man vil stole på en anmeldelse av en bok om Jesus, er det viktig å ta anmelderens egne oppfatninger om Jesus med i vurderingen. Jeg vil derfor begynne med en kort klargjøring av hvilke forutsetninger jeg har vurdert Ronnie Johansens bok ut fra:
Jeg er historiker og ateist. Som historiker er jeg spesialist på antikkens historie, og jeg har interessert meg for fenomenet den historiske Jesus i mange år. Jeg har også selv utgitt en bok om den historiske Jesus i 2017. Jeg vurderer altså først og fremst boken som historiker, og ikke som religionskritiker.
Framstår som 35 religionskritiske essays
Å lese Ronnie Johansens bok om Jesus har vært underholdende og frustrerende, og jeg har hatt et svare strev med å avgjøre om jeg liker den eller ikke. For å ta det positive først, så inneholder boken mye godt oppdatert og presist formidlet informasjon om den historiske Jesus. Ronnie Johansen har lest seg godt opp på emnet, og han bygger på forskere som jeg anser som de fremste på feltet. Han forholder seg til et bredt og representativt utvalg av historisk Jesus-forskning, og han gjør mange fornuftige vurderinger både av kildene og av forskernes argumentasjon.
For så å ta det negative, så lover vaskeseddelen på bokomslaget at boken skal «presentere et fjerde syn» på Jesus. Det synes jeg ikke den gjør. Ronnie Johansen er dyktig til å plukke fra hverandre de kristnes oppfatninger om Jesus, men han tegner ikke noe overbevisende bilde av hvem denne personen kan ha vært. Teksten er så opptatt av å kritisere andres synspunkter, at den ikke finner plass til å sette sammen egne oppfatninger.
Boken framstår strengt tatt ikke som en samlet tekst, men mer som en samling av 35 religionskritiske essays - løselig knyttet sammen av at forestillinger om Jesus er et felles tema. Om man liker boken eller ikke, blir et spørsmål om hva man forventer. Den fungerer godt som religionskritisk oppslagsbok om Jesus, men ikke fullt så godt som bok om den historiske Jesus.
En av egenskapene ved denne boken som jeg liker svært godt, er at Ronnie Johansen er konsekvent i måten han forholder seg til tøvete teorier om Jesus på. Han er like nådeløs overfor New Age-pregede oppfatninger om at Jesus emigrerte til Kashmir og konspirasjonsteorier om at han aldri har eksistert, som han er overfor kristne oppfatninger om at han var Guds sønn og tidenes mest perfekte menneske. Det er ofte en ren fornøyelse å
