Fagpressenytt

Andre flyktninger derimot, uttrykker tilfredshet med å få opplæring i nynorsk. Dette begrunner de med at det er det språket som brukes der de bor og arbeider. Men hvis de fikk frihet til å velge, svarer de fleste vi snakker med at bokmål hadde vært ønskelig å starte med. I en kommune streiket elevene fordi de nektet å få undervisning på nynorsk. Dette hadde blant annet bakgrunn i at en del av kursdeltakerne hadde fått norskopplæring på bokmål i asylmottaket som de bodde på før de ble bosatt.

Plikt til norskopplæring
Alle flyktninger i alderen mellom 18 og 55 år med godkjent oppholdstillatelse, har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag. Det samme har familiegjenforente med norsk statsborger. Arbeidsinnvandrere og andre innvandrere som ikke har flyktning- eller familiegjenforentstatus, kan få opplæring dersom kommunen tilbyr det mot betaling etter faste satser som kommunestyret har vedtatt. Noen nynorskkommuner tilbyr opplæring på bokmål i voksenopplæringa, som for eksempel Vestnes kommune i Møre og Romsdal.
- Når vi kommer første dag på norskkurs, så vet ikke vi forskjell på nynorsk og bokmål. Vi tar hva vi får, fordi vi ikke har informasjon om noe annet. Det sier Anthony fra Australia som deltar på norskopplæring i Vestnes kommune.

Fra mange land
I Vestnes går Anthony sammen med folk fra ulike deler av verden på norskopplæringa. Noen er kommet som arbeidsinnvandrere, noen gjennom familiegjenforening og andre som flyktninger. Alle i denne klassen er på nybegynnernivå, så problemstillingen virker derfor helt ukjent for de fleste. Vi banker på døra i et annet klasserom, og her møter vi flyktninger som har vært i Norge en stund, og som snakker på det man kaller et A2- eller B1-nivå, altså norsk for viderekomne. Her møter vi Mebrahtu Embaye (38) fra Eritrea. Han mener det er best