- Unge jenter som ønsker intimkirurgi og implantater, utgjør en bratt stigende kurve, ifølge kirurgene selv. Det er bekymringsfullt. Unge jenter skjønner ikke hvilke konsekvenser kirurgiske inngrep kan gi dem senere i livet. Det kan for eksempel gjøre det problematisk å amme, og det kan påvirke følsomheten i underlivet og seksuallivet, sier Fougner.
Kjønnslepper og omskjæring
Et område Fougner mener er vanskelig rundt intimkirurgi, er hvor enkelte juridiske grenser går.
- Kommer en muslimsk kvinne til en lege og vil ha gjort en omskjæring av kjønnsleppene, er det straffbart. Kommer en norsk jente over 18 år og vil ha utført en forkorting av kjønnsleppene, er det greit. I mange tilfeller er forskjellene i inngrepene svært små, men de juridiske konsekvensene er store, sier hun. Fougner snakker i denne konteksten om de aller mildeste formene for omskjæring (se faktaboks lenger nede i saken).
Jordmora mener det er mange gråsoner her.
- Finnes det to lovverk, et for norske og et for muslimske jenter og kvinner? undrer hun.
FORSKJELLSBEHANDLING?: - Finnes det to lovverk, et for norske og et for muslimske jenter og kvinner? undrer jordmor, Berit Fougner. (Foto: Privat)
Legeforeningen ser på saken
Fougner har tatt dette opp med etisk råd i Legeforeningen, som vil løfte det i Legeforeningen sentralt.
Sykepleien sendte derfor Legeforeningen noen spørsmål på mail om hva de mener om saken. Legeforeningen henviste til en artikkel som ble publisert i Legetidsskriftet høsten 2017.
I artikkelen har juridisk seksjon i Den norske legeforening vurdert inngrep som reduserer størrelsen på de indre kjønnslepper opp mot straffeloven paragraf 284 og paragraf 285 om forbud mot kjønnslemlestelse. Legeforeningen mener det ikke er riktig å plassere intimkirurgi i samme kategori som tradisjonell omskjæring/kjønnslemlestelse.
Årsaken, skriver de, er forskjeller i motivasjon for inngrepet og graden av anatomis
