Norsk Skogbruk
28.02.2018
Prosjektet NORFOR bruker nye modeller som belyser potensialet og barrierene i skognæringa i Nordland og Nord-Trøndelag. Hva må til for å realisere nye muligheter som for eksempel å etablere et nytt sagbruk?
Skognæringa i Nordland og Nord-Trøndelag tjener lite i alle ledd. Terrenget er vanskelig for skogsdrift, og dagens infrastruktur strekker ikke til. Det er også utfordringer knyttet til samarbeid og koordinering. Samtidig assosieres skogbruket med et betydelig potensial, både i verdiskaping og reduksjon av klimagassutslipp. Regionen har mye hogstmoden skog, mer kommer, og man ønsker å øke avvirkningen.
NORFOR er et nylig fullført kompetanseutviklingsprosjekt, der forvaltere, næringsaktører, og forskere fra SINTEF har jobbet sammen for å øke kunnskapsgrunnlaget om skog og tre-næringa i nord. Metoder og innsikt fra ulike fagfelt er satt sammen for å gi en bredere forståelse av handlingsrommet i næringa.
TRE METODER FOR ANALYSE AV VERDIKJEDEN
Den mest sentrale aktiviteten har vært å utvikle og bruke en teknisk optimeringsmodell, som ser på strømmene i skogsverdikjeden. Modellen kan brukes til å foreslå strategier og tiltak for ulike situasjoner og belyse hvilke konsekvenser disse kan få for de ulike leddene i verdikjeden. Modellen er anvendt på reelle case valgt ut av brukerpartnerne, der vi har sett på hvordan ulike fremtidsscenarier og situasjoner kan påvirke uttak av og lokal bruk av virke og hva dette kan bety for gevinst- og verdiskapingspotensialet i verdikjeden.
I sammenheng med modelleringen er det utført samfunnsøkonomiske ringvirkningsanalyser som beregner mulige effekter for verdiskapings- og sysselsetting med utgangspunkt i de faktiske økonomiske relasjonene mellom aktørene i verdikjeden og andre bransjer. Det er også gjort en sosial nettverksanalyse, som gir et konkret bilde av de sosiale relasjonene mellom aktørene og deres koblinger til andre som også anses for å være viktige for utviklingen i næringa. De tre metodene belyser ulike sider ved samspillet i bransjen. I verdikjedeoptimering ser man på hvordan økonomiske relasjoner mellom (en begrenset mengde) verdikjede-aktører bør utformes, for å oppnå gitte mål best mulig. Det forutsettes at aktørene er økonomisk rasjonelle og samhandler kun ut fra de forutsetningene og valgmulighetene som er lagt inn i modellen. Slik sett fungerer modellen som en «usynlig hånd» som styrer aktørene i hele verdikjeden. Men i praksis vil aktørene ta beslutninger ut fra egne mål og perspektiver, som kan være mangfoldige, ustabile, og komme i konflikt med hverandre. For eksempel kan en økonomisk lønnsom transaksjon hindres på grunn av manglende tillit eller kryssende lojalitetsbånd. Optimeringsmodeller bør derfor suppleres med annen metodikk, for å styrke anbefalingene som gis og/eller forbedre modelleringen som ligger til grunn.
Optimeringsmodeller viser hvordan virkes- og produktflyten i verdikjeden ideelt bør v
Gå til medietNORFOR er et nylig fullført kompetanseutviklingsprosjekt, der forvaltere, næringsaktører, og forskere fra SINTEF har jobbet sammen for å øke kunnskapsgrunnlaget om skog og tre-næringa i nord. Metoder og innsikt fra ulike fagfelt er satt sammen for å gi en bredere forståelse av handlingsrommet i næringa.
TRE METODER FOR ANALYSE AV VERDIKJEDEN
Den mest sentrale aktiviteten har vært å utvikle og bruke en teknisk optimeringsmodell, som ser på strømmene i skogsverdikjeden. Modellen kan brukes til å foreslå strategier og tiltak for ulike situasjoner og belyse hvilke konsekvenser disse kan få for de ulike leddene i verdikjeden. Modellen er anvendt på reelle case valgt ut av brukerpartnerne, der vi har sett på hvordan ulike fremtidsscenarier og situasjoner kan påvirke uttak av og lokal bruk av virke og hva dette kan bety for gevinst- og verdiskapingspotensialet i verdikjeden.
I sammenheng med modelleringen er det utført samfunnsøkonomiske ringvirkningsanalyser som beregner mulige effekter for verdiskapings- og sysselsetting med utgangspunkt i de faktiske økonomiske relasjonene mellom aktørene i verdikjeden og andre bransjer. Det er også gjort en sosial nettverksanalyse, som gir et konkret bilde av de sosiale relasjonene mellom aktørene og deres koblinger til andre som også anses for å være viktige for utviklingen i næringa. De tre metodene belyser ulike sider ved samspillet i bransjen. I verdikjedeoptimering ser man på hvordan økonomiske relasjoner mellom (en begrenset mengde) verdikjede-aktører bør utformes, for å oppnå gitte mål best mulig. Det forutsettes at aktørene er økonomisk rasjonelle og samhandler kun ut fra de forutsetningene og valgmulighetene som er lagt inn i modellen. Slik sett fungerer modellen som en «usynlig hånd» som styrer aktørene i hele verdikjeden. Men i praksis vil aktørene ta beslutninger ut fra egne mål og perspektiver, som kan være mangfoldige, ustabile, og komme i konflikt med hverandre. For eksempel kan en økonomisk lønnsom transaksjon hindres på grunn av manglende tillit eller kryssende lojalitetsbånd. Optimeringsmodeller bør derfor suppleres med annen metodikk, for å styrke anbefalingene som gis og/eller forbedre modelleringen som ligger til grunn.
Optimeringsmodeller viser hvordan virkes- og produktflyten i verdikjeden ideelt bør v
