Norsk Skogbruk
27.04.2018
Med kortere vinter og lengre perioder med redusert bæreevne er det blitt mer utfordrende å holde jevn tømmerleveranse over året. En enkel klassifisering av bæreevne for både terreng og skogsbilvei gjør det mulig å prioritere områder og drifter for virkeskjøp bedre.
... Det blir også enklere å planlegge avvirkning og transport for de rådende værforhold, noe som i sin tur legger grunnlaget for mindre sporpynting, billigere veivedlikehold og jevnere kapasitetsutnyttelse for skogsmaskiner og tømmerbiler. Pilotprosjektet Bæreevneklassifisering for terreng ble gjennomført i feltsesongen 2016 av Norges Skogeierforbund, Skogkurs og NIBIO, med finansiering av Skogtiltaksfondet. Målet var å finne egnede metoder for både felt- og digitalbasert klassifisering av bæreevne. Feltarbeidet ble gjennomført hos Viken-, Mjøsen- og Glommen Skog, med 30 terrengprofiler hos hvert andelslag. På hvert profil ble det registrert et bredt utvalg av faktorer for å se hvilke som korrelerer best med jordfasthet og forekomst av sporskader etter barmarksdrift.
TRE KLASSER
Feltregistreringene inkluderte vanlige indikatorer som vegetasjonstype, fuktighetsklasse og jordtekstur for mineraljord. Det ble også registrert ulike indikatorer for bæreevne som andel armering med stein (blokkprosent), maks. penetrasjonsdybde mellom steiner (jordbor og fall-lodd) samt jordfasthet (penetrometer). Fuktighet i både humus og mineraljord ble målt med digital fuktighetsmåler for videre sammenligning med verdier fra markfuktighetskart.
Sporskader dypere enn 25 cm ble registrert for både stikkveier og basveier på referansedriftene. Den gjennomsnittlige forekomst av spor på ulike markslag ble brukt for å sette tre klasser av bæreevne ( kl 1: 15 %). Disse tre klassene ble uttrykt som anbefalt sesong for avvirkning, henholdsvis helårsdrift (kl 1), barmarksdrift (kl 2) og vinterdrift (kl 3).
FELTKLASSIFISERING MED JORDPRØVEBOR
Resultatene fra feltklassifisering med enkle redskap viste at bruk
Gå til medietTRE KLASSER
Feltregistreringene inkluderte vanlige indikatorer som vegetasjonstype, fuktighetsklasse og jordtekstur for mineraljord. Det ble også registrert ulike indikatorer for bæreevne som andel armering med stein (blokkprosent), maks. penetrasjonsdybde mellom steiner (jordbor og fall-lodd) samt jordfasthet (penetrometer). Fuktighet i både humus og mineraljord ble målt med digital fuktighetsmåler for videre sammenligning med verdier fra markfuktighetskart.
Sporskader dypere enn 25 cm ble registrert for både stikkveier og basveier på referansedriftene. Den gjennomsnittlige forekomst av spor på ulike markslag ble brukt for å sette tre klasser av bæreevne ( kl 1: 15 %). Disse tre klassene ble uttrykt som anbefalt sesong for avvirkning, henholdsvis helårsdrift (kl 1), barmarksdrift (kl 2) og vinterdrift (kl 3).
FELTKLASSIFISERING MED JORDPRØVEBOR
Resultatene fra feltklassifisering med enkle redskap viste at bruk
