Demens & Alderspsykiatri
08.03.2017
Utsmykking av forsterkede skjermede enheter for personer med demens kan være en utfordring. På Valentinlyst helse- og velferdssenter skaper pasientene kunsten selv.
Det var Ulrika Wallin, den gang Trondheim kommunes ansvarlige for kunst i offentlig rom, som initierte kunstprosjektet ved Valentinlyst helse- og velferdssenter. Ti pasientrom, et par ganger og to stuer fordelt på to avdelinger skulle renoveres og utsmykkes. - Etter hvert som arbeidene skred fram, ble det estetiske stadig viktigere. Avdelingen er planlagt for ti pasienter med alvorlig demens og en atferd som er vanskelig å håndtere på ordinær avdeling. Pasientene er her på tvangs-vedtak og mange av dem har tunge somatiske plager i tillegg til sin demenssykdom, forteller enhetens gruppeleder, vernepleier Bodil Peder-sen.
- Mulighetene til å la ting stå framme eller henge oppe er få, og det er vanskelig å innrede lune, hjemlige rom fordi så mye kan forbindes med risiko. Pasientene viser i perioder utfordrende atferd, med både fysisk og verbal utagering. I planleggingen måtte vi først og fremst sørge for sikkerhet, men etter hvert skulle det jo også tas estetiske valg. Utsmykkingen av rommene ble for meg ekstra viktig nettopp fordi vi kan ha så lite kos og pynt framme. BDeetboerersnoeminevnodlveel raevs et Kunst i det offentlige rom-prosjekt i Trondheim, at pasientene nå gis muligheten til å være med på et deltakende kunstprosjekt der kunsten på veggene lages av dem selv. Ansvarlig billedkunstner Anne Helga Henning kom inn helt på tampen av oppussings-prosessen. - Hun kom som en liten åpenbaring til oss. Det er alltid vanskelig å invitere pasientene våre med på noe. De ekskluderes ofte fra aktivi-teter, fordi de har så lett for å ødelegge. Etter å ha sett hva Anne Helga gjør, og hvordan det virker både på våre pasienter og oss som arbeider her, oppfatter vi nå prosjektet som en mulighet til å involvere pasientene i mye større grad enn vi først hadde tenkt, sier Bodil. Hennings fordypning i mønstre som metode startet med at hun fikk et engasjement fra Nasjonalt kompetansesenter for helse, kultur og omsorg i Levanger. De ønsket at noen ville prøve ut et visuelt uttrykk, og spurte Helga om hun ville jobbe med et v
Gå til mediet- Mulighetene til å la ting stå framme eller henge oppe er få, og det er vanskelig å innrede lune, hjemlige rom fordi så mye kan forbindes med risiko. Pasientene viser i perioder utfordrende atferd, med både fysisk og verbal utagering. I planleggingen måtte vi først og fremst sørge for sikkerhet, men etter hvert skulle det jo også tas estetiske valg. Utsmykkingen av rommene ble for meg ekstra viktig nettopp fordi vi kan ha så lite kos og pynt framme. BDeetboerersnoeminevnodlveel raevs et Kunst i det offentlige rom-prosjekt i Trondheim, at pasientene nå gis muligheten til å være med på et deltakende kunstprosjekt der kunsten på veggene lages av dem selv. Ansvarlig billedkunstner Anne Helga Henning kom inn helt på tampen av oppussings-prosessen. - Hun kom som en liten åpenbaring til oss. Det er alltid vanskelig å invitere pasientene våre med på noe. De ekskluderes ofte fra aktivi-teter, fordi de har så lett for å ødelegge. Etter å ha sett hva Anne Helga gjør, og hvordan det virker både på våre pasienter og oss som arbeider her, oppfatter vi nå prosjektet som en mulighet til å involvere pasientene i mye større grad enn vi først hadde tenkt, sier Bodil. Hennings fordypning i mønstre som metode startet med at hun fikk et engasjement fra Nasjonalt kompetansesenter for helse, kultur og omsorg i Levanger. De ønsket at noen ville prøve ut et visuelt uttrykk, og spurte Helga om hun ville jobbe med et v
