Studentene har de tre første årene ved AHO i Oslo, og flytter til UiT i Tromsø de to siste årene. De som kommer inn, blir opptatt på et femårig studium.
- Det er lagt opp slik at de i løpet av de tre første årene også skal forberedes på de to siste de skal ha i Tromsø, sier Kjell Magne Mælen, dekan ved Det kunstfaglige fakultet, UiT.
- Spesialiseringen på masterstudiet er rettet mot bærekraftig landskapsarkitektur i et arktisk eller nordlig perspektiv. Det er en allmenn utdanning, og de kvalifiserer seg selvfølgelig til å være landskapsarkitekter hvor som helst i verden. Vi har også lagt opp til at det skal være mulig å ha innveksling og utveksling av engelskspråklige studenter på masternivået, forklarer dekanen.
Etterspurte kandidater
Mælen forteller at AHO har gjennomført en engelskspråklig pilot som et toårig masterstudium i Tromsø, som et samarbeid med UiT siden 2013. Det har vært god rekruttering internasjonalt. Det nye studiet er et norskspråklig studium med masteremner i engelsk, så studentene må beherske norsk eller et annet skandinavisk språk. Mælen legger ikke skjul på at det er behov for norske og skandinaviske studenter som tar denne utdanningen.
- Dette er blitt viktig, sier han. - Vi har behov for en skandinaviskspråklig kompetanse, for disse studentene skal jo ut i praktisk arbeid og kommunisere med og møte folk i kommunene. Da må man kunne snakke språket. Det er helt åpenbart at det etterspørres kandidater som kan sette seg ordentlig inn i regelverk og rutiner rundt utøvelsen av faget, noe som forutsetter at de behersker skandinavisk godt.
Mælen forklarer at UiT og AHO besitter ulike former for kompetanse som det er behov for i dette feltet.