Magasinet Forskningsetikk
15.10.2020
- Det er viktig å være i forkant når det gjelder stordataforskningen, sier professor Trine B. Haugen ved OsloMet. En ny rapport kommer med en rekke forskningsetiske anbefalinger på området.
Det er ikke så lett å gi en presis avgrensing av hva stordata er, men én definisjon er at det er datamengder som er så store eller komplekse at man ikke kan analysere dem med vanlige metoder. Posisjonsdata fra mobiltelefoner, bilder og film analysert med kunstig intelligens og data fra gensekvensering er noen aktuelle eksempler.
Stordata kan gi ny kunnskap og bidra til å løse samfunnsutfordringer, men rommer samtidig potensielle fallgruver og forskningsetiske utfordringer. Dette er temaet i en rapport om stordataforskning, som De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) lanserer 15. oktober.
- Jeg tenker det er en viss overentusiasme - og kanskje naivitet - blant politikere, ledere og folk generelt om stordata og kunstig intelligens, både når det gjelder nytteverdi og risiko, sier Haugen.
Hun er professor i biomedisin og har deltatt i arbeidsgruppa som har utarbeidet den nye rapporten. Haugen mener det er viktig å lage systemer som gjør det mulig for forskerne å være produktive, og at det ikke er for mange flask
Les opprinnelig artikkelStordata kan gi ny kunnskap og bidra til å løse samfunnsutfordringer, men rommer samtidig potensielle fallgruver og forskningsetiske utfordringer. Dette er temaet i en rapport om stordataforskning, som De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) lanserer 15. oktober.
- Jeg tenker det er en viss overentusiasme - og kanskje naivitet - blant politikere, ledere og folk generelt om stordata og kunstig intelligens, både når det gjelder nytteverdi og risiko, sier Haugen.
Hun er professor i biomedisin og har deltatt i arbeidsgruppa som har utarbeidet den nye rapporten. Haugen mener det er viktig å lage systemer som gjør det mulig for forskerne å være produktive, og at det ikke er for mange flask