Skolelederen
24.08.2018
John Hattie har de siste to årene omtalt lærernes kollektive mestringstro (LKM) som «den nye nummer-en-faktoren». Bakgrunnen er den sterke statistiske relasjonen mellom kollektiv mestringstro og elevenes læringsresultater, avdekket i en meta-analyse av Rachel Jean Eels (2011) ved Loyola Universitet i Chicago.
... Nå er ikke denne kunnskapen (om at et lærerkollegiums mestringstro driver frem pedagogisk måloppnåelse) av ny dato. Men det fortjener fornyet og forsterket oppmerksomhet som perspektiv for konstruktiv skoleutvikling. Bakgrunn
For mer enn 40 år siden lanserte den amerikanske professoren Albert Bandura det som har blitt stående som sosial-kognitiv læringsteori, der kjernebegrepet er individets mestringstro. Det defineres som «tro på ens kapasitet til å skape retning på, organisere og utføre handlinger som er påkrevd for å nå gitte mål» (Bandura, 1997). Bandura hevder at når formålet er å styrke enkeltindividets handlingskompetanse i jobben, er ikke noe mer virkningsfullt enn troen på egen evne til å mestre (Bandura 1993). Den folkelige metaforen om at «tro kan flytte fjell» har følgelig en viss gyldighet. Siden gjennombruddet i 1977, har Bandura gjennomført studier i svært ulike empiriske settinger, også skoler, og essensen i denne forskningen er at mestringstro fremstår som en førsteordens faktor for å bygge handlingskompetanse i skolen.
Kollektiv mestringstro
Kollektiv mestringstro forstås som «i hvilken grad lærerne har tro på at de har nødvendig felles kapasitet til å påvirke elevenes læring positivt» (Ashton et al, 1983). I empiriske
Gå til medietFor mer enn 40 år siden lanserte den amerikanske professoren Albert Bandura det som har blitt stående som sosial-kognitiv læringsteori, der kjernebegrepet er individets mestringstro. Det defineres som «tro på ens kapasitet til å skape retning på, organisere og utføre handlinger som er påkrevd for å nå gitte mål» (Bandura, 1997). Bandura hevder at når formålet er å styrke enkeltindividets handlingskompetanse i jobben, er ikke noe mer virkningsfullt enn troen på egen evne til å mestre (Bandura 1993). Den folkelige metaforen om at «tro kan flytte fjell» har følgelig en viss gyldighet. Siden gjennombruddet i 1977, har Bandura gjennomført studier i svært ulike empiriske settinger, også skoler, og essensen i denne forskningen er at mestringstro fremstår som en førsteordens faktor for å bygge handlingskompetanse i skolen.
Kollektiv mestringstro
Kollektiv mestringstro forstås som «i hvilken grad lærerne har tro på at de har nødvendig felles kapasitet til å påvirke elevenes læring positivt» (Ashton et al, 1983). I empiriske
