Gravplassen
09.10.2019
- Vi må finne ut hva vi skal ta vare på. Vi kan ikke ta vare på alt.
- Jeg blir litt engstelig når sentrale midtpunkt og vakre bygninger skal omgjøres til andre formål, konstaterte Tove Frøvoll Thoresen, under sitt foredrag om vern og ny bruk av gamle bygninger på gravplassen.
Tove Frøvoll Thoresen er kunsthistoriker, men også administrasjonssjef ved Tunsberg bispedømmekontor. En gjennomgående erfaring hun la stor vekt på, er nødvendigheten av et lite uteområde i tilknytning til det bygningsmessige på gravplassen. - En slags «summeplass» som ikke befinner seg midt mellom gravminnene, konkretiserte hun.
Hvorfor verne - skal de vernes?
Innledningsvis stilte Frøvoll Thoresen et par viktige spørsmål: Hvorfor verne disse gamle bygningene, og skal de i det hele tatt vernes? Og bygningene det er snakk om kan være alt fra gravkapell til krematorium, driftsbygninger, bårehus, mausoléer, uthus og utedoer. - De kan ofte representere en kulturarv og det kan være store kulturminneverdier i disse bygningene. Derfor må man kartlegge hvordan man skal gå fram ved eventuelt behov for å gjøre dem om til nye formål, sa kunsthistorikeren. En typisk epoke da disse ble bygd, var slutten på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Men, vi har eksempler så seint som på 1970-tallet.
Hun trakk videre fram gode eksempler fra forskjellige steder hun hadde besøkt. I enkelte tilfeller var forvaltningen inne på tanken å rive bygningen. Da lot plutselig engasjementet blant lokalbefolkningen seg høre. Ofte med en velforening i spissen, som tydeliggjorde sitt ønske om bevaring av disse bygningene.
Fra sitt eget nærområde trakk hun fram Tangen kapell. - Her er det en kapellkomité som står for lokale kulturarrangement i nært samarbeid med menighetsrådet. Det betales en inngangsbillett og det er fullt hus i forbindelse med forskjellige arrangement. Komitéen med en gruppe frivillige driver også dugnadsarbeid og søker ekstramidler fra fond og legater til håndverksmessig og antikvarisk istandsetting og reparasjoner av bygningsmessige detaljer. Dette i nært samarbeid med Drammen kirkelige fellesråd.
God kvalitet på arbeidene
- Kvaliteten på arbeidet som er gjort på disse byggene er ofte svært god. Det var noen vanvittig flinke tømmermenn. Det ble gjort veldig mye godt arbeid da disse bygningene ble reist.
Dette er det verdt å ta vare på. Ofte kan det være bedre å bygge til noe, enn å bygge om noe. Frøvoll Thoresen påpekte bruk av tradisjonelle materialer og metoder, og bruk av fagfolk med erfaring fra tilsvarende bygninger. Hold fast på å reparere, ikke gå for de lettvinte løsningene. Byggmakker har veldig mye bra, men det er ikke sikkert det er der man kjøper nye dører til vårt bruk, sa Tove Frøvoll Thoresen.
På fagdagene i Ullensvang:
redaktor@gravplasskultur.no
Ansvarlig redaktør
Les opprinnelig artikkelTove Frøvoll Thoresen er kunsthistoriker, men også administrasjonssjef ved Tunsberg bispedømmekontor. En gjennomgående erfaring hun la stor vekt på, er nødvendigheten av et lite uteområde i tilknytning til det bygningsmessige på gravplassen. - En slags «summeplass» som ikke befinner seg midt mellom gravminnene, konkretiserte hun.
Hvorfor verne - skal de vernes?
Innledningsvis stilte Frøvoll Thoresen et par viktige spørsmål: Hvorfor verne disse gamle bygningene, og skal de i det hele tatt vernes? Og bygningene det er snakk om kan være alt fra gravkapell til krematorium, driftsbygninger, bårehus, mausoléer, uthus og utedoer. - De kan ofte representere en kulturarv og det kan være store kulturminneverdier i disse bygningene. Derfor må man kartlegge hvordan man skal gå fram ved eventuelt behov for å gjøre dem om til nye formål, sa kunsthistorikeren. En typisk epoke da disse ble bygd, var slutten på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Men, vi har eksempler så seint som på 1970-tallet.
Hun trakk videre fram gode eksempler fra forskjellige steder hun hadde besøkt. I enkelte tilfeller var forvaltningen inne på tanken å rive bygningen. Da lot plutselig engasjementet blant lokalbefolkningen seg høre. Ofte med en velforening i spissen, som tydeliggjorde sitt ønske om bevaring av disse bygningene.
Fra sitt eget nærområde trakk hun fram Tangen kapell. - Her er det en kapellkomité som står for lokale kulturarrangement i nært samarbeid med menighetsrådet. Det betales en inngangsbillett og det er fullt hus i forbindelse med forskjellige arrangement. Komitéen med en gruppe frivillige driver også dugnadsarbeid og søker ekstramidler fra fond og legater til håndverksmessig og antikvarisk istandsetting og reparasjoner av bygningsmessige detaljer. Dette i nært samarbeid med Drammen kirkelige fellesråd.
God kvalitet på arbeidene
- Kvaliteten på arbeidet som er gjort på disse byggene er ofte svært god. Det var noen vanvittig flinke tømmermenn. Det ble gjort veldig mye godt arbeid da disse bygningene ble reist.
Dette er det verdt å ta vare på. Ofte kan det være bedre å bygge til noe, enn å bygge om noe. Frøvoll Thoresen påpekte bruk av tradisjonelle materialer og metoder, og bruk av fagfolk med erfaring fra tilsvarende bygninger. Hold fast på å reparere, ikke gå for de lettvinte løsningene. Byggmakker har veldig mye bra, men det er ikke sikkert det er der man kjøper nye dører til vårt bruk, sa Tove Frøvoll Thoresen.
På fagdagene i Ullensvang:
redaktor@gravplasskultur.no
Ansvarlig redaktør
