Sitatet er hentet fra den ferske boka «Barnas barnevern», som er skrevet av barnevernsansatte i samarbeid med sju såkalte barnevernproffer - unge som har egen erfaring med barnevernet.
I boken tar forfatterne til orde for at barnevernet må lytte mer til barna, vise mer kjærlighet og være en nyttig og samarbeidende tjeneste for nettopp barna.
- Vi som har vært lenge i barnevernet, veit at ungene har hatt ganske liten plass både i det praktiske arbeidet og i kunnskapsgrunnlaget vi har hatt for å gjøre jobben vår, sier barnevernleder i Tromsø kommune Aina Isaksen.
- Nå dreier det seg om å la barn få være hovedpersonen i sin egen sak, sier barnevernleder i Drammen kommune, sier Kari Dehli Halvorsen.
De er to av forfatterne i boken.
- Må reformere
- Mener dere at barnevernet ikke er trygt for barn i dag?
- Barnevernets praksis har i stor grad handlet om å få til samarbeid med foreldre. Få dem til å ta imot hjelpetiltak og endre seg. Selvfølgelig med den hensikt at barnet skal få det bedre, sier Halvorsen.
Hun mener imidlertid at barnas perspektiv har manglet i prosessene.
- Barnet kjenner sin livssituasjon best vet om tiltakene familien får, hjelper. Men faktisk gjøre det sammen med barnet.
Tydeligere rettigheter
Aina Isaksen påpeker at barn gradvis er blitt trukket mer med de siste 20 åra hun har jobbet i barnevernet.
Derfor er også praksisen i barnevernet i ferd med å endre seg.
- Men det er fortsatt en del å gå på. Mye foregår ennå på foreldres premisser, sier Isaksen.
Forfatterne mener tiden er moden for mer direkte dialog med barna om hvordan de opplever situasjonen, og hvilke hjelpetiltak som er bra for dem.
Forskning: Barna deltar i liten grad
I boken refererer forfatterne til professor Marit Skivenes ved Centre for Research on Discretion and Paternalism ved Universitetet i Bergen som gjennom sin forsking har vist at barn i alt for liten grad deltar i norsk barnevern og familievern.
Dette er hovedgrunnene til
