Fagpressenytt

Bilverksteder uten godkjenning, juks i forbindelse med teoriprøver og triksing med store drifts- og vedlikeholdskontrakter. Det er bare noen få eksemper på typer saker krimenheten i Statens vegvesen har dukket ned i siden oppstarten i 2016.
Ifølge daglig leder Jon Molnes jobber det i dag 13 personer på kontoret like utenfor Tønsberg sentrum. Stort sett i det stille, men én sak har skaffet dem stor oppmerksomhet: Etterforskningen av og søksmålet mot det litauiske transportselskapet Vlatlana. Statens vegvesen trakk tilbake samtlige løyver i februar 2020, og det ble umulig for bedriften å drive videre.
En av dem som kjenner saken best, er seniorrådgiver Per Herman Pedersen. Han ledet utredningen og samarbeidet som førte til søksmålet mot Vlantana Norge i Øvre Romerike tingrett. Hele 52 tidligere ansatte i transportselskapet gikk til retten for å få erstatning etter å ha blitt utsatt for noe de beskriver som systematisk underbetaling over flere år. Pedersen var sakkyndig i den sivile saken.

Mange saker
Ifølge Molnes, er det mange flere eksempler på saker preget av ulovlige forhold, der sosial dumping og arbeidsvilkår i strid med norske forhold er blitt avdekket. Ulovlige bilverksteder og juks med teoriprøver er allerede nevnt. I tillegg kommer blant annet ikke-godkjente trafikkskoler og alvorlige brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene og brudd begått av entreprenører og leverandører innenfor bygg og anleggsbransjen.
- Felles for alle sakene er at de stort sett handler om økonomisk vinning satt i system, forteller Molnes.
- Hva er bakgrunnen for at veivesenet har opprettet en egen krimenhet?
- Jeg kom selv fra politiet til vegvesenet og så at det var mange useriøse aktører i bransjen. I 2015 kontaktet jeg daværende vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Jeg påpekte at vi kanskje ha