AddToAny

NTNU har over 700 millioner på bok, men fant ikke penger til å belønne de ansatte for koronainnsatsen

-Det er tydeligvis en forventning om at ansatte skal bruke av fritiden sin og jobbe gratis, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet Lisbeth Aune.
NTNU har det som må kunne kalles et luksusproblem. Som Forskerforum har skrevet, startet universitetet året med 709 millioner kroner på bok. Og de sliter med å bruke dem opp.

Men det er mange NTNU-ansatte som har jobbet mye mer enn normalt under korona. Likevel har ikke NTNU-ledelsen brukt ekstra penger på å gi dem noen form for økonomisk kompensasjon for innsatsen.

- Det virker jo litt underlig, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU Lisbeth Aune.

- Det er tydeligvis en forventning om at ansatte skal bruke av fritiden sin og jobbe gratis. Hvordan skal NTNU klare å bruke nok penger? Jeg tror nok at å lønne sine ansatte for det arbeidet som gjøres, vil være en fin start, sier hun.

Sparte mye penger under korona

I år har ikke fakultetene klart å bruke like mye penger som det er budsjettert med. Universitetet risikerer at staten inndrar flere hundre millioner kroner hvis ikke bruker dem opp eller legger frem planer for hva de skal bruke dem på. Nå skal rektor ifølge styrepapirer «sette i gang ekstra tiltak» for rundt 165 millioner kroner i år, blant annet kjøpe eiendom. Men de må bruke eller legge planer for mye mer enn dette til neste år, og ledelsen skal denne høsten jobbe med en investeringsplan.

Den viktigste forklaringen på NTNUs store pengebinge er at de sparte mye penger i koronaåret 2020. For eksempel reiste de ansatte langt mindre. Men det betyr altså ikke at de jobbet mindre.

Forskerforbundets koronaundersøkelse viser at flertallet av norske universitets- og høyskoleansatte jobbet mer enn normalt i 2020.

Flere ga uttrykk for ekstraarbeidet, som særlig skyldes overgang til digital undervisning, tok på.

- Tårene er aldri langt unna. Merarbeidet på grunn av korona sliter oss ut, sa én respondent i undersøkelsen.

NTNU nest dårligst i klassen på å betale overtid

Flere institusjoner har også gitt sine ansatte en ekstra påskjønnelse for koronainnsatsen. Enten ved å legge mer penger i de lokale forhandlingene eller som en «koronabonus».

Det gjelder blant annet Kunsthøgskolen i Oslo (5000 kroner per ansatt), Universitetet i Sørøst-Norge (7000 per ansatt), Høgskulen på Vestlandet (totalt 7 millioner mer i lønnspotten) og Oslomet (10 000 per ansatt). Forrige uke ble det også klart at Nord universitet legger ekstra penger på bordet, i alt 19,3 millioner for koronainnsatsen, som tilsvarer 14 700 kroner per ansatt.

Men da Forskerforbundet ved NTNU i høsten 2020 foreslo en kompenassjon for ekstraordinær innsats under pandemien, sa arbeidsgiver foreløpig nei.

NTNU skulle i stedet følge opp saken i år og vurdere det på nytt.

Tall fra statsregnskapet viser at NTNU var det universitetet som brukte nest minst penger på overtid per ansatt i 2020. Mens Oslomet i snitt betalte drøyt 11 000 kroner i overtid per ansatt, fikk NTNU-ansatte i 2020 snaue 3900 kroner i overtid.

NTNU betalte også sine ansatte mindre i overtid i koronaåret 2020 enn året før, viser tallene.

I en undersøkelse Forskerforbundet ved NTNU gjorde blant medlemmer i 2020, svarte 38 prosent at de har jobbet mer enn normal arbeidsdag som følge av korona. Samtidig oppga bare syv prosent å ha fått overtidsbetaling.

Forskerforbundet: - Gjerrige rektorer

Leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet har skrevet et innlegg i Forskerforum om saken. Hun har en klar formening om hvordan NTNU skal klare å bruke opp pengene sine:

«Jeg har svaret på spørsmålet: NTNU bør lønne sine ansatte for merarbeidet de gjør og har gjort».

Hun skriver at de vitenskapelige ansatte har lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet i staten.

«En viktig årsak til dette, er gjerrige rektorer som ikke betaler ut lønn for merarbeid. De legger heller ikke ekstra penger i den lokale potten - som flere andre virksomheter i staten ser verdien av å benytte seg av», skriver hun.

Nå er riktignok vitenskapelig ansatte normalt unntatt fra de vanlige reglene for overtid. De er som hovedregel ansatt i det som kalles en «særlig uavhengig stilling». De styrer i stor grad arbeidstiden sin selv, og har derfor som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjøring.

Fagforeningsleder Lisbeth Aune ved NTNU kommenterer:

- Særlig uavhengig stilling betyr ikke at man ubegrenset kan pålegges flere oppgaver, sier hun.

- Ansatte som tar fritiden i bruk må få betalt for merarbeidet, særlig med tanke på at arbeidsgiver innskjerper godene ved å være i en slik stilling. I 2020 var det veldig mange som har jobbet langt mer enn normalt.

Forskerforbundets undersøkelse viser også at over halvparten av vitenskapelig ansatte allerede før korona jobbet mer enn fem timer ekstra hver uke.

- Det er gratisarbeid. Ansatte i særlig uavhengig stilling har krav på forsvarlig arbeidstid sier Aune.

NTNU-rektor Anne Borg: - Utfordrende å trekke parallell mellom lønn og økonomi

Forskerforum har bedt om et intervju med NTNU-rektor Anne Borg, men hun har kun svart skriftlig.

- Hvorfor dere ikke kan betale overtid til deres ansatte, når dere har så mye penger på bok?

- Først vil jeg si at det er utfordrende å trekke en parallell mellom lønn og goder til ansatte og en statlig virksomhets økonomiske situasjon. Vi skal forvalte våre midler til beste for samfunnet, og må forholde oss til de avtaler og retningslinjer som gjelder, uavhengig av om vi har mye eller lite penger «på bok», skriver hun.

- For øvrig vil jeg understreke at en betydelig andel av avsetningene er knyttet til aktivitet som vi har vært nødt til å utsette på grunn av pandemien. Midlene kommer derfor til å bli brukt som planlagt, selv om det blir skjøvet ut i tid.

- Dere ville heller ikke betale koronakompensasjon til deres ansatte. Er ikke det litt underlig når faktisk har problemer med å bruke opp de pengene dere skal i år?

- Spørsmålet om en eventuell«koronakompensasjon» eller tilskudd til potten i årets lønnsoppgjør, ble diskutert med dekanene i mai. Vi kom ikke fram til en endelig konklusjon, og vil ta opp temaet igjen i august, når rektoratet møtes etter sommerferien, skriver rektoren.

Kommer med forslag på Facebook: - Gi alle stipendiater kontraktforlengelser

På Facebook har flere NTNU-ansatte kommentert NTNUs økonomi.

- Og jeg fikk ikke kontraktforlengelse som lab-basert stipendiat som kunne ikke være på lab i to måneder, skriver én.

- De kan bli kvitt litt ved å gi alle stipendiater kontraktforlengelser i koronakompenasjon, kommenterer en annen.

En tredje skriver at «det er mange stipendiater som venter på penger».

- Og samtidig samles vi til allmøte og idémyldring fordi Medisinsk fakultet sliter og må kutte «lønnsutgifter», kommer det fra en fjerde.

Image-text:

Rektor Anne Borg og NTNU må gire opp pengebruken for å unngå at staten inndrar flere hundre millioner kroner. Foto: NTNU

Extra-info:

Fakta NTNUs økonomi

Reiserestriksjoner, stengte campuser og generelt lavere aktivitet i koronaåret 2020 gjorde at universitetet sparte mye penger. Fasiten ble et overskudd på nesten en halv milliard kroner.

I tillegg har universitetet oppsparte midler fra tidligere år. NTNU startet 2021 med en bankkonto med 709 millioner kroner i ubrukte bevilgninger (avsetninger).

I statsbudsjettet for 2021 innførte Kunnskapsdepartementet en grense på fem prosent for hvor mye penger statlige universiteter og høyskoler kan ha på bok uten å ha en plan for hva de skal brukes til. Hvis de ikke har en plan for dem, skal de som hovedregel betales tilbake til staten. Reglen gjelder fra 2022.

For å unngå at penger blir inndratt, budsjetterte NTNU i år med å bruke 200 millioner mer enn inntektene sine. Men de klarer ikke å bruke så mye som planlagt. I april i år hadde fakultetene brukt 144 millioner mindre enn budsjettert.

I et notat til styret konstaterer rektor at det er en risiko for at pengebeholdningen fortsetter å vokse i 2021. «Rektor vil derfor nå sette i gang ekstra tiltak for om lag 165 mill. kr knyttet til kjøp av eiendom, nødvendige investeringer i IKT infrastruktur og forseringer i investeringer til infrastruktur til utdanning/læringsstøtte», heter det i rektors notat til styret.

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

Ledig stipendiatstilling Institutt for samfunnsforskning (ISF) er et ledende samfunnsvitenskapelig forskningsmiljø på områdene samfunnsliv, politikk og arbeidsliv. Migrasjon har vært et av ISFs sentrale forskningsområder siden 1960-tallet.
Forskerforum 16.09.2021
- Gjengangeren er at virksomhetene har liten eller ingen kontroll over faktisk arbeidsbelastning for sine ansatte.
Forskerforum 16.09.2021
I rene forskerstillinger er du ofte fast ansatt på papiret, men ikke i praksis. Flere reagerer på at regjeringens forslag til karrierestrategi ikke sier noe om disse stillingene.
Forskerforum 16.09.2021
Lettlest om gullmyntenes historie. Boken binder små øyeblikksbilder sammen med store omveltninger i teknologi, politikk og økonomi.
Forskerforum 15.09.2021
Opposisjonspartiene har programfestet å fjerne budsjettkuttene, men det er ikke sikkert det skjer i 2022-budsjettet.
Forskerforum 14.09.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt