Arkitektur N
06.12.2018
Trondheim har landets største og eldste arkitektutdannelse. Men som del av NTNU inngår arkitektur i det minste fakultetet. Nå arbeider man for å balansere arkitekturundervisning med forskning og for å finne sin plass som del av Norges ledende teknologiske universitet.
- Jeg tok over som studieprogramleder i fjor, og har vært tilknyttet NTNU siden 2014 som lærer. Slik ser jeg fortsatt skolen både fra utsiden og innsiden.
Det sier Olav Kristoffersen. Som tidligere NTNU-student og den ene halvdelen av Brendeland & Kristoffersen, som blant annet har bygd massivtrehus på Svartlamon, har han allikevel en solid kjennskap til arkitekturmiljøet i Trondheim og ved NTNU.
- Sammenlignet med BAS og AHO har vi nok en mindre tydelig tradisjon. Vi har ikke noen «Åpen form» og Svein Hatløy, ikke en «Oslo-skole» avledet fra Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz. Allikevel kan man nok si at professorer som Arne Korsmo og Sverre Pedersen har hatt stor innflytelse.
Kristoffersen forteller også at ytre omstendigheter har preget utdannelsen i stor grad. I 1996 ble det daværende NTH (Norges tekniske høyskole), som arkitekturutdannelsen hadde vært en del av siden oppstarten i 1910, slått sammen med universitetet som del av NTNU.
- Jeg begynte som student i 1995 og fikk det akkurat med meg. De endringene som dette førte med seg har pågått helt frem til nå, gjennom stadige forsøk på standardisering av utdannelse og forskning på tvers av svært ulike fagdisipliner. Samtidig har politikere og departement fattet mer interesse for forskning og utdannelse, slik at tellekanter og rapportering har blitt mer viktig. I 2017 fusjonerte dessuten NTNU med høyskolene i Gjøvik, Sør-Trøndelag og Ålesund. Så vi er del av en veldig stor organisasjon, noe som gir både fordeler og ulemper.
Kritiske opprop. I 2016 skrev Arkitektnytt en lang sak om studentopprop og kritikk av ledelsen ved fakultet for arkitektur. Hovedpoenget deres var at forskning gikk på bekostning av undervisning, og at dette førte til feilansettelser og dårlig tilbud til studentene. Flere lærere støttet langt på vei studentenes posisjon.
- La oss starte med det hyggelige, hva er fordelene ved den modellen man har på NTNU?
- Vi er jo
Gå til medietDet sier Olav Kristoffersen. Som tidligere NTNU-student og den ene halvdelen av Brendeland & Kristoffersen, som blant annet har bygd massivtrehus på Svartlamon, har han allikevel en solid kjennskap til arkitekturmiljøet i Trondheim og ved NTNU.
- Sammenlignet med BAS og AHO har vi nok en mindre tydelig tradisjon. Vi har ikke noen «Åpen form» og Svein Hatløy, ikke en «Oslo-skole» avledet fra Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz. Allikevel kan man nok si at professorer som Arne Korsmo og Sverre Pedersen har hatt stor innflytelse.
Kristoffersen forteller også at ytre omstendigheter har preget utdannelsen i stor grad. I 1996 ble det daværende NTH (Norges tekniske høyskole), som arkitekturutdannelsen hadde vært en del av siden oppstarten i 1910, slått sammen med universitetet som del av NTNU.
- Jeg begynte som student i 1995 og fikk det akkurat med meg. De endringene som dette førte med seg har pågått helt frem til nå, gjennom stadige forsøk på standardisering av utdannelse og forskning på tvers av svært ulike fagdisipliner. Samtidig har politikere og departement fattet mer interesse for forskning og utdannelse, slik at tellekanter og rapportering har blitt mer viktig. I 2017 fusjonerte dessuten NTNU med høyskolene i Gjøvik, Sør-Trøndelag og Ålesund. Så vi er del av en veldig stor organisasjon, noe som gir både fordeler og ulemper.
Kritiske opprop. I 2016 skrev Arkitektnytt en lang sak om studentopprop og kritikk av ledelsen ved fakultet for arkitektur. Hovedpoenget deres var at forskning gikk på bekostning av undervisning, og at dette førte til feilansettelser og dårlig tilbud til studentene. Flere lærere støttet langt på vei studentenes posisjon.
- La oss starte med det hyggelige, hva er fordelene ved den modellen man har på NTNU?
- Vi er jo
