Etter at Teknisk beregningsutvalg (TBU) kom med fjorårets lønnsfasit på mandag, har det oppstått spørsmål om frontfagsmodellens legitimitet.
TBU-tallene viser at både industrien, varehandelen og finansnæringen fikk en lønnsøkning på godt over frontfagets ramme på 1,7 prosent.
Varehandelen og finansnæringen endte med en lønnsvekst på over 3 prosent, mens ansatte i industrien fikk en lønnsvekst på over 2 prosent.
Offentlig sektor holdt seg derimot rundt frontfagsrammen med 1,8 prosent i staten og 1,7 prosent i Spekter-området. Tallene for kommunesektoren er så langt ikke klare.
- Fungerer ikke for våre grupper
- Tallene viser at praktiseringen av frontfaget ikke fungerer for våre grupper, sa leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen i en pressemelding mandag.
Hun mener også at frontfagets ramme på 1,7 prosents lønnsøkning nærmest ble brukt som et diktat i offentlig sektor, mens industrien selv ikke fulgte rammen.
Også Ragnhild Lied, leder i paraply-arbeidstakerorganisasjonen Unio, som NSF er medlem i, er provosert over at de ansatte i offentlig sektor har vært lojale til den ekstremt nøysomme rammen på 1, 7 prosent, tilsynelatende uten at privat sektor har fulgt opp.
- Dette tærer på tilliten til frontfagsmodellen og bidrar til at mange yrker i offentlig sektor ikke har konkurransedyktig lønn, sa Lied til NRK.
Ansvarlig redaktør i ANB (avisenes nyhetsbyrå) Kjell Werner, skrev at «de ansatte i staten og helseforetakene har kommet tapende ut av 2020. () Det er høyst forståelig at eksempelvis sykepleierne føler seg lurt.»
Fagforbundet forsvarer frontfaget, men advarer
Leder i Fagforbundet, Mette Nord, mener derimot at frontfagsmodellen fung
