Fagpressenytt

Likevel vender spørsmålet stadig tilbake i faglige diskusjoner: Finnes det likevel en kanon i praksis?
Spørsmålet har fått fornyet aktualitet gjennom arbeidet med å utvikle veiledende innholdslister i norskfaget.
Våren 2026 publiserte Utdanningsdirektoratet et første utkast til slike lister i flere fag, blant annet norsk, samisk, samfunnsfag og musikk (Utdanningsdirektoratet, 2026). Listene er sendt ut på høring og er ment som støtte for læreres arbeid med læreplanene, samtidig som de kan fungere som et utgangspunkt for felles referanser i undervisningen.
De foreløpige utkastene gjelder barnetrinnene fra første til sjuende trinn. Forslag til innholdslister for ungdomstrinnene er ennå ikke ferdige, og vil bli lagt ut på et senere tidspunkt.
Blant tekstene som foreslås i norskfaget for barnetrinnet, er blant annet eventyr som «Askeladden som kappåt med trollet» og «Østenfor sol og vestenfor måne», dikt som «Mauren» av Inger Hagerup og «Regn» av Sigbjørn Obstfelder, samt nyere barne- og ungdomslitteratur som Tonje Glimmerdal av Maria Parr og Kurt koker hodet av Erlend Loe. Listene inkluderer også sakprosa, blant annet Håndbok for unge antirasister av Tinashe Williamson og Thea Jacobsen, i tillegg til samiske tekster som Paulus Utsis «Joiken» og Karen Anne Buljos Nieidagorži / Pikefossen. Samlet sett viser utvalget en kombinasjon av etablerte tekster fra norsk litteraturtradisjon, nyere barne- og ungdomslitteratur, sakprosa og tekster som representerer samiske og nasjonale minoriteters kultur.
Eksemplene illustrerer hvordan utvalget har tenkt når det gjelder tekster og forfatterskap som kan fungere som felles referanser på norskfagets barnetrinn, og kan gi oss en pekepinn om hvordan utvalg og omfang vil kunne bli seende ut på ungdomstrinnet. Lærernes valg av litteratur Når arbeidet med innholdslister for ungdomstrinnet nå skal videreføres, kan det være relevant å vite hvilken praksis lærerne har i dag når det gjelder valg av litteratur til norskundervisningen. Det følgende bygger på materiale fra min masteroppgave Når norsklærerne velger (Urberg, 2025).
Her har jeg analysert faglærerrapporter fra muntlig eksamen i norsk på 10.
trinn våren 2024. I rapportene oppgir lærerne hvilke tekster elevene er godt kjent med fra undervisningen, og materialet gir dermed et innblikk i hvilke tekster norsklærere faktisk velger og prioriterer i undervisningen.
Studien er gjennomført som en dokumentstudie med innslag av kvantitativ innholdsanalyse, der alle tekstene i rapportene ble systematisk kartlagt og kategorisert. Materialet gir dermed et samlet bilde av hvilke tekster som forekommer i undervisningen, og hvor ofte de blir brukt.1
Det kan i denne sammenhengen være interessant å merke seg at flere av forfatterne som er representert i utkastet til innholdslister for barnetrinnet, også forekommer i materialet fra faglærerrapportene på 10. trinn. Dette gjelder blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Inger Hagerup, Sigbjørn Obstfelder, Dikken Zwilgmeyer, Johan Borgen, Lars Mæhle, Erlend Loe og Maria Parr. I noen tilfeller forekommer også enkelttekster fra innholdslistene i flere av faglærerrapportene, blant annet «Piken med svovelstikkene», «Ja, vi elsker», «Margrete Kind» og «Nordmannen». Selv om disse tekstene ikke tilhører de mest brukte i materialet, viser de likevel at enkelte tekster sirkulerer gjennom ulike deler av skoleløpet. Dette