Optikeren
26.08.2020
Antallet norske optikere som har tatt doktorgrad har nå passert tjue. Vi har tidligere omtalt de fjorten første. I denne korte artikkelen lister vi opp samtlige. Sist ut for optometrirelatert tematikk var Hilde Røgeberg Pedersen og Lene Aarvelta Hagen. De disputerte henholdsvis rett før og rett etter 17. mai denne våren.
... Og aller sist ut, nummer tjueto i rekken, med et helse- og teknologirelatert tema var Janne H. Dugstad. Hun disputerte 15. juni. Utviklingen av faget etter at optikervirksomhet ble lovregulert som helsepersonell i 1988 har unektelig vært betydelig. Norsk optometri har siden optikerutdanningen ble løftet opp til systematisert skolegang og høyere utdanning i 1972, vært igjennom en rivende utvikling. Faget har blitt betydelig akademisert. Siden den første norske optikeren tok en doktorgrad på The City University i London i 1996, har nå totalt tjueto optikere lagt ned mange års forskningsarbeid og avlagt denne høyeste universitetsgraden, en doktorgrad eller ph.d. (philosophiae doctor).
FORSKNINGSBASERT UNDERVISNING
Utviklingen av faget etter at optikervirksomhet ble lovregulert som helsepersonell i 1988 har unektelig vært betydelig. Dette også med hensyn på å løfte faget opp på et høyere og mer formelt akademisk nivå. Viktige milepæler kom blant annet gjennom kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes sin høgskolereform i 1994 og senere med en felles lovgivning både for høgskoler og universiteter i 2005. Her ble utdanningsinstitusjonene blant annet pålagt at undervisningen skulle være basert på forskning. For å komme på banen med seriøs synsforskning innen norsk optometri måtte noen gå foran. Det var et behov for optikere med høy akademisk utdanning. I starten var utenlandske universiteter med optometriutdanning veien å gå - etter hvert ble doktorgrader også tatt her hjemme.
DE FJORTEN FØRSTE
I Optikeren 2-2014 (side 54-55) presenterte vi de fjorten første norske optikerne som valgte å ta denne lange veien videre med studier og forskning. Først ut var professor Jan Richard (Dick) Bruenech som tok
Gå til medietFORSKNINGSBASERT UNDERVISNING
Utviklingen av faget etter at optikervirksomhet ble lovregulert som helsepersonell i 1988 har unektelig vært betydelig. Dette også med hensyn på å løfte faget opp på et høyere og mer formelt akademisk nivå. Viktige milepæler kom blant annet gjennom kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes sin høgskolereform i 1994 og senere med en felles lovgivning både for høgskoler og universiteter i 2005. Her ble utdanningsinstitusjonene blant annet pålagt at undervisningen skulle være basert på forskning. For å komme på banen med seriøs synsforskning innen norsk optometri måtte noen gå foran. Det var et behov for optikere med høy akademisk utdanning. I starten var utenlandske universiteter med optometriutdanning veien å gå - etter hvert ble doktorgrader også tatt her hjemme.
DE FJORTEN FØRSTE
I Optikeren 2-2014 (side 54-55) presenterte vi de fjorten første norske optikerne som valgte å ta denne lange veien videre med studier og forskning. Først ut var professor Jan Richard (Dick) Bruenech som tok


































































































