- Vi kaller det å gjenopprette eller forbedre tilstanden til området som er forringet eller ødelagt. Det kan være tilbakeføring av natur i nedlagte grustak eller industriområder, eller gjenopprette vannspeil i drenerte myrer slik at myra igjen kan produsere torv og lagre karbon, forklarer Trond Simensen på spørsmål om hva som ligger bak begrepet.
Overlapp mellom fagene
I fjor tiltrådte han i en forskerstilling i nettopp NINA, og er - så langt han vet selv - den eneste landskapsarkitekten blant de vel 300 ansatte. Naturrestaurering er blitt et av hans arbeidsfelt på instituttet, og han mener selv det naturlig bygger videre på hans tidligere arbeidserfaring.
Simensen ble utdannet landskapsarkitekt fra NMBU på Ås i 2001, jobbet som konsulent i Feste Landskap og senere Sweco, før han i 2012 ble seksjonssjef i Miljødirektoratet med ansvar for miljøhensyn i arealplaner. Etter fem år i direktoratet, fikk Simensen anledning til å ta en såkalt offentlig sektor-ph.d.
- Da ble jeg tilknyttet Naturhistorisk museum ved UiO og jobbet med vegetasjonsøkologer og naturgeografer i fire år med forskning på naturmangfold og økologi. Det var en naturvitenskapelig og matematisk doktorgrad. Kanskje en litt uvanlig retning å gå fra landskapsarkitekturen, smiler Simensen og legger til at han samtidig opplever en overlapp mellom fagene.
- Det skjer mye spennende i ytterområdene av fagområdene. Jeg vil utforske disse.
Et nødvendig regnskap
Anvendt økologi og forskning i skjæringspunktet mellom naturfag, forvaltning og planlegging, er omdreiningspunktene i Simensens stilling. I tillegg ti
