Arkitektnytt
17.06.2022
- Som regel vil naturen ta ting tilbake. Men det kan gå veldig langsomt, forteller Trond Simensen. Gjennom tiltak for naturrestaurering, jobber landskapsarkitekten og forskeren med å framskynde den naturlige prosessen.
Det snakkes mye om arealregnskap, arealnøytralitet og kompensering. FN har utpekt 2021- 2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer. I Norge vedtok Stortinget i 2015 at vi skal restaurere 15 prosent av naturen vår innen 2025. Norsk institutt for naturforskning (NINA) jobber med dette og slår fast: Det er ikke lenger nok å bevare natur - vi må i tillegg restaurere det som er ødelagt. Men hva innebærer egentlig naturrestaurering?
- Vi kaller det å gjenopprette eller forbedre tilstanden til området som er forringet eller ødelagt. Det kan være tilbakeføring av natur i nedlagte grustak eller industriområder, eller gjenopprette vannspeil i drenerte myrer slik at myra igjen kan produsere torv og lagre karbon, forklarer Trond Simensen på spørsmål om hva som ligger bak begrepet.
I fjor tiltrådte han i en forskerstilling i nettopp NINA, og er - så langt han vet selv - den eneste landskapsarkitekten blant de vel 300 ansatte. Naturrestaurering er blitt et av hans arbeidsfelt på instituttet, og han mener selv det naturlig bygger videre på hans tidligere arbeidserfaring.
Simensen ble utdannet landskapsarkitekt fra NMBU på Ås i 2001, jobbet som konsulent i Feste Landskap og senere Sweco, før han i 2012 ble seksjonssjef i Miljødirektoratet med ansvar for miljøhensyn i arealplaner. Etter fem år i direktoratet, fikk Simensen anledning til å ta en såkalt offentlig sektor-ph.d.
- Da ble jeg tilknyttet Naturhistorisk museum ved UiO og jobbet med vegetasjonsøkologer og naturgeografer i fire år med forskning på naturmangfold og økologi. Det var en naturvitenskapelig og matematisk doktorgrad. Kanskje en litt uvanlig retning å gå fra landskapsarkitekturen, smiler Simensen og legger til at
Gå til mediet- Vi kaller det å gjenopprette eller forbedre tilstanden til området som er forringet eller ødelagt. Det kan være tilbakeføring av natur i nedlagte grustak eller industriområder, eller gjenopprette vannspeil i drenerte myrer slik at myra igjen kan produsere torv og lagre karbon, forklarer Trond Simensen på spørsmål om hva som ligger bak begrepet.
I fjor tiltrådte han i en forskerstilling i nettopp NINA, og er - så langt han vet selv - den eneste landskapsarkitekten blant de vel 300 ansatte. Naturrestaurering er blitt et av hans arbeidsfelt på instituttet, og han mener selv det naturlig bygger videre på hans tidligere arbeidserfaring.
Simensen ble utdannet landskapsarkitekt fra NMBU på Ås i 2001, jobbet som konsulent i Feste Landskap og senere Sweco, før han i 2012 ble seksjonssjef i Miljødirektoratet med ansvar for miljøhensyn i arealplaner. Etter fem år i direktoratet, fikk Simensen anledning til å ta en såkalt offentlig sektor-ph.d.
- Da ble jeg tilknyttet Naturhistorisk museum ved UiO og jobbet med vegetasjonsøkologer og naturgeografer i fire år med forskning på naturmangfold og økologi. Det var en naturvitenskapelig og matematisk doktorgrad. Kanskje en litt uvanlig retning å gå fra landskapsarkitekturen, smiler Simensen og legger til at
