AddToAny

Norsk landbrukssamvirke - hva og hvorfor

Selv om landbrukssamvirket har en sterk posisjon i Norge, gjør det ikke Norge til et annerledesland. Samvirkemodellen står sterkt i landbruket verden over.
TRE AV verdens ti største landbrukssamvirker, målt etter omsetning, er lokalisert i Tyskland, Nederland og Danmark. De øvrige på topp-ti lista er fra Japan, Sør-Korea, USA og New Zealand. De største er meierier eller driver mottak av korn med mer. og selger innsatsfaktorer til bøndene, omtrent tilsvarende virksomheten til våre to felleskjøp.
Landbrukssamvirket står også sterkt i mange framvoksende økonomier som India, Brasil og Argentina. Globalt finner vi store samvirkeforetak innenfor en rekke andre sektorer, for eksempel detaljhandel, forsikring, bank, energi og helsetjenester.
Det er mange ulike typer samvirkeforetak, men en tredelt grovinndeling kan gjøres ut fra formål. Arbeidssamvirker eies av foretakets ansatte og har som formål å gi deres medarbeidere best mulige lønns- og arbeidsbetingelser. Forbrukersamvirker har som formål å gi deres eiere - kundene - best mulige priser på varer og tjenester av relevant kvalitet. Og produsentsamvirker har som formål å gi eierne best mulige priser og leveringsbetingelser for deres råvarer eller innsatsfaktorer som trengs i deres produksjon.

ALLE SAMVIRKEFORETAK har altså det til felles at formålet er å gi deres brukere - medlemmene eller eierne - best mulige priser eller lavest mulig kostnader på kort og lang sikt. Både samvirkeforetak og investoreide foretak har som mål å maksimere verdiskapingen for sine eiere, men forskjellen mellom foretaksformene blir tydeligst i samhandlingen i verdikjeden.
Mens samvirker har som formål å gi eierne best mulige priser og leveringssikke
Gå til mediet

Flere saker fra Bondebladet

Gården til Einar Frogner er lagt ut til salgs, for 35 millioner. Driftsmessig løsøre kommer i tillegg, til ytterligere 10,5 millioner.
Bondebladet 18.06.2026
Det ble levert mindre melk enn forventet i mai. Nå nedjusterer Norsk melkeråvare prognosen for juni og juli, også.
Bondebladet 18.06.2026
Ståle Hustoft i Rogaland Bondelag advarer landbruket mot å ta omkamp om gjødselregelverket.
Bondebladet 18.06.2026
– Det kan ikke være sånn at miljøavdelingen alltid skal ha rett, sier Sindre Bøhnsdalen. BONDETINGET
Bondebladet 18.06.2026
Dagens skille mellom fast og mobilt utstyr er utdatert, mener Trond Bergskås.
Bondebladet 18.06.2026

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt