Arkitektnytt
21.10.2022
Etter 100 års gruvedrift er Sveagruva på Svalbard nå i ferd med å demonteres, og landskapet skal tilbakeføres. Bygninger rives, noe flyttes og bevares, mens enkelte inngrep overlates til naturen selv å håndtere.
«Hva er et naturlig landskap, og når var et landskap originalt?»
Dette spørsmålet åpnet foredraget til Maria Jensen under «Return to nature?», et symposium i Tromsø i midten av september om transformasjon av post-kullgruvelandskapet. Møtet var initiert av kunstprogrammet Arctica Svalbard sammen med LPO Arkitekter og landskapsarkitekturprogrammet på UiT, Norges Arktiske Universitet, og Sveagruva var hovedtema - kullgruva på Svalbard som er eid og driftet av statseide Store Norske siden 1916. Da Stortinget i 2017 vedtok avvikling av gruvevirksomheten, nedsatte Store Norske en tverrfaglig gruppe for demontering av anlegget og restaurering av det arktiske landskapet.
Maria Jensen er professor i arktisk geologi ved Universitetssenteret på Svalbard, og med et geologisk perspektiv bidro hun til å trekke de virkelige lange linjene. I dette tusenårsperspektivet på landskapsformasjoner, og transformasjoner som geologifaget tilfører, er Sveagruva bare som et blaff å regne. I norsk kulturhistorisk sammenheng, regnes det likevel som en milepæl når det i høst tas de siste grepene for å ferdigstille Norges til nå største restaureringsprosjekt.
TILBAKEFØRING AV LANDSKAP OG KULTUR
- Det å zoome ut og zoome inn, har vi brukt som et aktivt verktøy i arbeidet, forteller arkitekt Ingvild Sæbu Vatn, som sammen med Lilli Wikström presenterte LPO Arkitekters arbeid med restaureringsprosjektet ved Sveagruva.
Arkitektnytt har tidligere omtalt arealregnskap og naturrestaurering, blant annet gjennom det ferdigstilte restaureringsprosjektet på Hjerkinn der det gamle skytefeltet på Dovrefjell nå er tilbakeført som nasjonalpark. Å zoome ut og inn i denne sammenhengen er en tekn
Gå til medietDette spørsmålet åpnet foredraget til Maria Jensen under «Return to nature?», et symposium i Tromsø i midten av september om transformasjon av post-kullgruvelandskapet. Møtet var initiert av kunstprogrammet Arctica Svalbard sammen med LPO Arkitekter og landskapsarkitekturprogrammet på UiT, Norges Arktiske Universitet, og Sveagruva var hovedtema - kullgruva på Svalbard som er eid og driftet av statseide Store Norske siden 1916. Da Stortinget i 2017 vedtok avvikling av gruvevirksomheten, nedsatte Store Norske en tverrfaglig gruppe for demontering av anlegget og restaurering av det arktiske landskapet.
Maria Jensen er professor i arktisk geologi ved Universitetssenteret på Svalbard, og med et geologisk perspektiv bidro hun til å trekke de virkelige lange linjene. I dette tusenårsperspektivet på landskapsformasjoner, og transformasjoner som geologifaget tilfører, er Sveagruva bare som et blaff å regne. I norsk kulturhistorisk sammenheng, regnes det likevel som en milepæl når det i høst tas de siste grepene for å ferdigstille Norges til nå største restaureringsprosjekt.
TILBAKEFØRING AV LANDSKAP OG KULTUR
- Det å zoome ut og zoome inn, har vi brukt som et aktivt verktøy i arbeidet, forteller arkitekt Ingvild Sæbu Vatn, som sammen med Lilli Wikström presenterte LPO Arkitekters arbeid med restaureringsprosjektet ved Sveagruva.
Arkitektnytt har tidligere omtalt arealregnskap og naturrestaurering, blant annet gjennom det ferdigstilte restaureringsprosjektet på Hjerkinn der det gamle skytefeltet på Dovrefjell nå er tilbakeført som nasjonalpark. Å zoome ut og inn i denne sammenhengen er en tekn
