Optikeren
16.12.2020
Utrolig nok var det ikke optikere som stiftet Norges Optikerforbund (NOF) 12. oktober i 1945.
Det var instrumentmakere som hadde sin bakgrunn i Oslo Optiske Instrumentmakerlaug, som var stiftet allerede i 1911. Lenge hadde noen ønsket å danne en organisasjon som skulle være landsomfattende, men det var ikke før etter krigens slutt i 1945 at de fikk flere med på denne tanken. Etter krigen var det knapphet på varer, og man tenkte nok at det ville være lettere å få inn varer hvis man henvendte seg på vegne av en landsomfattende organisasjon. De første årene dreide da også det meste av organisasjonsarbeidet seg om forretningsmessige saker.
Høsten 1945 var det 33 medlemmer i NOF, 32 menn og en kvinne, Signe Mohn fra Lillehammer. I de første årene var det bare henne og et par andre kvinner som jobbet innen faget. Det var ikke før på 1980-tallet at antallet kvinner som tok optikerutdanning, økte betydelig.
KRAV TIL MEDLEMSKAP
Instrumentmakerne som stiftet NOF, hadde alle håndverksbrev i geodetisk, nautisk eller optisk instrumentmakerfag. For å bli medlem ble det satt krav til at personen hadde bestått svenneprøve i optikerfaget, og at han/hun var selvstendig næringsdrivende. Stemmerett hadde bare de som i tillegg hadde håndverksbrev.
Urmakeroptikere som ikke hadde svennebrev, og som hadde mesteparten av brilleomsetningene rundt omkring i landet, ble avvist. Det endte med at de stiftet Urmakernes Optikerforbund. Først 20 år senere ble de to organisasjonene slått sammen og man fikk en større og mer slagkraftig organisasjon. Hele 25 år etter stiftelsen (1970) ble forbundet åpnet også for medlemmer som ikke var bedriftseiere. Kravet om svenneprøve i optikerfaget ble stående i 36 år (1981) da man erstattet det med en enklere prøve "optoteknisk prøve NOF". Samtidig ble kravet til medlemskap at man skulle ha bestått endelig eksamen i optometri ved en godkjent høyskole.
I 1988, da optikerforskriften kom, ble NOFs kravet til medlemskap at man skulle ha offentlig godkjenning som optiker. Slik er det fortsatt.
NY ÆRA MED BRILLEOPTIKERE VED RORET
De første seks årene hadde NOF to formenn. Det var henholdsvis en ingeniør og en instrumentmaker, men i 1951 ble brilleoptiker Alf H. Lie fra Oslo valgt som formann, og en ny ære ble innledet. Organisasjonsarbeidet dreide seg fra nå av stadig mer om optikeryrket og mindre om forretningsdrift. NOF ble i større grad en profesjonell yrkesorganisasjon, skrev optiker Carl W. Müller fra Haugesund s
Gå til medietHøsten 1945 var det 33 medlemmer i NOF, 32 menn og en kvinne, Signe Mohn fra Lillehammer. I de første årene var det bare henne og et par andre kvinner som jobbet innen faget. Det var ikke før på 1980-tallet at antallet kvinner som tok optikerutdanning, økte betydelig.
KRAV TIL MEDLEMSKAP
Instrumentmakerne som stiftet NOF, hadde alle håndverksbrev i geodetisk, nautisk eller optisk instrumentmakerfag. For å bli medlem ble det satt krav til at personen hadde bestått svenneprøve i optikerfaget, og at han/hun var selvstendig næringsdrivende. Stemmerett hadde bare de som i tillegg hadde håndverksbrev.
Urmakeroptikere som ikke hadde svennebrev, og som hadde mesteparten av brilleomsetningene rundt omkring i landet, ble avvist. Det endte med at de stiftet Urmakernes Optikerforbund. Først 20 år senere ble de to organisasjonene slått sammen og man fikk en større og mer slagkraftig organisasjon. Hele 25 år etter stiftelsen (1970) ble forbundet åpnet også for medlemmer som ikke var bedriftseiere. Kravet om svenneprøve i optikerfaget ble stående i 36 år (1981) da man erstattet det med en enklere prøve "optoteknisk prøve NOF". Samtidig ble kravet til medlemskap at man skulle ha bestått endelig eksamen i optometri ved en godkjent høyskole.
I 1988, da optikerforskriften kom, ble NOFs kravet til medlemskap at man skulle ha offentlig godkjenning som optiker. Slik er det fortsatt.
NY ÆRA MED BRILLEOPTIKERE VED RORET
De første seks årene hadde NOF to formenn. Det var henholdsvis en ingeniør og en instrumentmaker, men i 1951 ble brilleoptiker Alf H. Lie fra Oslo valgt som formann, og en ny ære ble innledet. Organisasjonsarbeidet dreide seg fra nå av stadig mer om optikeryrket og mindre om forretningsdrift. NOF ble i større grad en profesjonell yrkesorganisasjon, skrev optiker Carl W. Müller fra Haugesund s
