Kuli, ei langstrakt øy man raskt farer over på vei ut mot havgapet. Som en del av strandflaten på Nordmørskysten, et øyrike med tusenvis av holmer og skjær, skilt av Trondheimsleia mot de karakteristiske sukkertoppene som utgjør fjellene i Stabben innafor.
«Kulestein»
Eller rettere sagt konglomerat, er en bergart som består av forsteinet stein, grus og sand. Opprinnelig avsatt som løse steinmasser, men senere begravet så dypt i jordskorpen at løsmassene ble forsteinet.
Konglomerat kan man finne flere steder i landet, ofte som tynne horisonter i andre bergarter.
Foto: Ane K. Engvik
Men konglomeratet på Kuli og Edøya er mer påfallende. Det består av avrundede steinboller i mange størrelser, farger og bergarter; granitter, gneiser og mørke grønnsteiner. Sammenkittet av forsteinet sand som gir et grønt og rødt fargespill over bergarten.
Og innimellom røde sandsteinslag, som er så karakteristisk for tidsepoken løsmassene ble avsatt i.
Den geologiske perioden vi kaller Devon, som var for
