BUSKAP
08.05.2020
Uansett så kan det komme noe godt ut av unntakstilstanden vi står i. Vi trengte kanskje en krise, for at folk skal forstå hva som er viktig og hvilke verdier vi ønsker å leve etter.
Hvor skal jeg starte? Hva kan jeg si? Norge og verden er satt på vent, den innholdsrike, hektiske og pulserende hverdagen vi kjenner, er i pausemodus. Det er uvirkelig!
Ei tid som er vanskelig å forstå, jeg vet ikke om jeg ennå har tatt innover meg situasjonen vi står i. Unntakstilstand, sterkeste tiltak i Norge i fredstid - vi har møtt på ei kraft sterkere enn vår higen etter vekst og velstand, med stadig økende fokus på egoet. Vi er satt sjakk matt. Det var på sin plass at tiltak ble igangsatt, og vi ser at de fleste av oss tilpasser oss det. Vi har vel egentlig ikke noe valg. Av respekt for hverandre, for oss sjøl, for framtida.
Kua gjør meg trygg
Jeg kjenner på takknemlighet over å kunne utføre jobben min, bortimot akkurat som før - med minimal fare for å smitte noen, og for å bli smittet. Enda mer enn før, setter jeg pris på å kunne gå i fjøset, lukke døra og kjenne at noe er likt seg. Dyra aner ingen ting om covid-19, har fortsatt konstant matlyst og styrer på med sitt. Fortsatt hviler de rolig, tygger drøv, og ser på meg med sine beroligende blikk. Det er akkurat som de sier at det ordner seg.
På samme måten som de før har sagt det, når jeg har fortvila over tøffe rammevilkår, kjøttskam, kua som klimaversting eller andre tunge ting. Kua mi gjør meg trygg.
På at det skal bli bra igjen, og ikke minst, på at vi må fortsette å holde jula i gang. Vi gjør det for en grunn, vi produserer rein, trygg og god mat, og vi gjør det her. I Norge.
Flokken saml
Gå til medietEi tid som er vanskelig å forstå, jeg vet ikke om jeg ennå har tatt innover meg situasjonen vi står i. Unntakstilstand, sterkeste tiltak i Norge i fredstid - vi har møtt på ei kraft sterkere enn vår higen etter vekst og velstand, med stadig økende fokus på egoet. Vi er satt sjakk matt. Det var på sin plass at tiltak ble igangsatt, og vi ser at de fleste av oss tilpasser oss det. Vi har vel egentlig ikke noe valg. Av respekt for hverandre, for oss sjøl, for framtida.
Kua gjør meg trygg
Jeg kjenner på takknemlighet over å kunne utføre jobben min, bortimot akkurat som før - med minimal fare for å smitte noen, og for å bli smittet. Enda mer enn før, setter jeg pris på å kunne gå i fjøset, lukke døra og kjenne at noe er likt seg. Dyra aner ingen ting om covid-19, har fortsatt konstant matlyst og styrer på med sitt. Fortsatt hviler de rolig, tygger drøv, og ser på meg med sine beroligende blikk. Det er akkurat som de sier at det ordner seg.
På samme måten som de før har sagt det, når jeg har fortvila over tøffe rammevilkår, kjøttskam, kua som klimaversting eller andre tunge ting. Kua mi gjør meg trygg.
På at det skal bli bra igjen, og ikke minst, på at vi må fortsette å holde jula i gang. Vi gjør det for en grunn, vi produserer rein, trygg og god mat, og vi gjør det her. I Norge.
Flokken saml
