Magma
03.12.2019
Norge står i en særstilling med Oljefondet. Den fordelen burde benyttes til å legge til rette for at norske teknologisatsinger, inkludert fintech, kan bli til store, globale selskaper som både er lønnsomme og skaper arbeidsplasser i Norge, mener Henrik Lie-Nielsen.
Han er investor. Han er gründer. Han sitter i styrerom i både investeringsselskap og teknologiselskap og han er mentor for andre i oppstartsfasen. Det meste 42-åringen Lie-Nielsen gjør, skjer på fintecharenaen - en arena han har spilt på omtrent fra før begrepet ble oppfunnet, og i alle fall før det ble allemannseie.
Henrik Lie-Nielsen var bare 18 år da han i 1995 i Bergen startet sitt første selskap. Internettselskapet Reaktor var den første aktøren som tilbød helautomatiske lånesøknadsprosesser. Selskapet ble tatt fra gutterommet til over hundre ansatte, og ble solgt til svenske Knowit 15 år senere. Da var lånesøknader på nettet blitt den nye normalen, og Lie-Nielsen var klar til å ta gevinsten og erfaringene med ut i verden for å legge grunnlag for nye teknologiselskaper.
VANSKELIG Å BLI STOR
Det gjør han blant annet med utgangspunkt i Tripod Capital Collective, et bergensbasert investorkollektiv som siden oppstarten i 2016 har investert i et tyvetalls selskaper som har det til felles at teknologi er kjernen i forretningsmodellen. Fra kulissene i alle sine ulike roller er én observasjon den samme:
- I Norge er det relativt enkelt å starte et selskap - å skaffe finansering til den første fasen og få bedriften opp og stå. Men å ta et lite selskap over til neste fase - ytterligere vekst, og kanskje også med vekst internasjonalt - er vanskelig og krever enormt mye arbeid. Det er dessuten vanskelig å skaffe kapital til denne fasen. Det er liten tradisjon i Norge for å være med på den delen av selskapets utvikling, og en internasjonal satsing krever mye kapital og har stor risiko, konkluderer han.
Samtidig er investeringsstrategien hans at det er mindre risiko i å hjelpe et etablert selskap til å vokse enn å satse på nyetablerte selskaper.
- Historikken, kundene og erfaringene hos de ansatte i et etablert selskap er viktig
Gå til medietHenrik Lie-Nielsen var bare 18 år da han i 1995 i Bergen startet sitt første selskap. Internettselskapet Reaktor var den første aktøren som tilbød helautomatiske lånesøknadsprosesser. Selskapet ble tatt fra gutterommet til over hundre ansatte, og ble solgt til svenske Knowit 15 år senere. Da var lånesøknader på nettet blitt den nye normalen, og Lie-Nielsen var klar til å ta gevinsten og erfaringene med ut i verden for å legge grunnlag for nye teknologiselskaper.
VANSKELIG Å BLI STOR
Det gjør han blant annet med utgangspunkt i Tripod Capital Collective, et bergensbasert investorkollektiv som siden oppstarten i 2016 har investert i et tyvetalls selskaper som har det til felles at teknologi er kjernen i forretningsmodellen. Fra kulissene i alle sine ulike roller er én observasjon den samme:
- I Norge er det relativt enkelt å starte et selskap - å skaffe finansering til den første fasen og få bedriften opp og stå. Men å ta et lite selskap over til neste fase - ytterligere vekst, og kanskje også med vekst internasjonalt - er vanskelig og krever enormt mye arbeid. Det er dessuten vanskelig å skaffe kapital til denne fasen. Det er liten tradisjon i Norge for å være med på den delen av selskapets utvikling, og en internasjonal satsing krever mye kapital og har stor risiko, konkluderer han.
Samtidig er investeringsstrategien hans at det er mindre risiko i å hjelpe et etablert selskap til å vokse enn å satse på nyetablerte selskaper.
- Historikken, kundene og erfaringene hos de ansatte i et etablert selskap er viktig
