Forskerforum
04.05.2021
Asbjørn Slagtern Fjellvåg skriver om å være stipendiat under pandemien: «Dette er en invitasjon til å bygge en bro mellom ledelse og stipendiater. Vil dere hjelpe oss?»
STIPENDIATER: Det har vært en lang koronapandemi for oss alle, også på arbeidsplassen. Stipendiatene, vi som jobber med en doktorgrad, har opplevd vår andel med motgang. Noen mer enn andre. Noen helt fra starten, andre mer underveis.
Primærtiltaket som ble gjort for å hjelpe stipendiatene, var å tilby forlengelse av stipendiatperioden, slik at flere ville få mulighet til å bli ferdig med sitt arbeid innen kontraktslutt. Selv om tanken bak opprinnelig var god, ble prosessen dårlig gjennomført. Det var stor forskjellsbehandling mellom ulike institutter/fakulteter/universiteter, noe som medførte mye frustrasjon. Det er nå åtte måneder siden vi søkte om forlengelse, og vi må fortsatt gå til fagforeningene og spørre om hjelp, og til media for å få oppmerksomhet rundt vår situasjon. Det er beinhardt å oppleve at ens problemer på arbeidsplassen ignoreres av ledelsen, at man ikke blir møtt i sin situasjon. Dette er godt demonstrert gjennom en serie artikler i media, men ingen tar ansvaret for å rette dette opp. Det er ingen
Gå til medietPrimærtiltaket som ble gjort for å hjelpe stipendiatene, var å tilby forlengelse av stipendiatperioden, slik at flere ville få mulighet til å bli ferdig med sitt arbeid innen kontraktslutt. Selv om tanken bak opprinnelig var god, ble prosessen dårlig gjennomført. Det var stor forskjellsbehandling mellom ulike institutter/fakulteter/universiteter, noe som medførte mye frustrasjon. Det er nå åtte måneder siden vi søkte om forlengelse, og vi må fortsatt gå til fagforeningene og spørre om hjelp, og til media for å få oppmerksomhet rundt vår situasjon. Det er beinhardt å oppleve at ens problemer på arbeidsplassen ignoreres av ledelsen, at man ikke blir møtt i sin situasjon. Dette er godt demonstrert gjennom en serie artikler i media, men ingen tar ansvaret for å rette dette opp. Det er ingen
