Dette var blant synspunktene som kom frem da Advokatforeningen overleverte Sivilsamfunnets rettsstatsmelding til et knippe politikere.
Les mer om innholdet i meldingen lenger ned på siden!
Det er Advokatforeningen som har tatt initiativ til meldingen, som er laget i samarbeid med 13 organisasjoner, blant annet Abelia, Norsk Redaktørforeningen, NHO, Juristforbundet og Rettspolitisk forening.
- Vi etterlyser en politikk hvor det er noen som sender rettsstaten på service innimellom; først og fremst regjeringen. Hvor knirker det? Hvor mangler det ting? Vi er utålmodige, og har derfor fått med oss flere organisasjoner fra det sivile samfunnet og laget en modell for hvordan vi mener en rettsstatsmelding bør se ut. Så dette er en slags fødselshjelp, sa Jon Wessel-Aas, Advokatforeningens leder, til politikerne i panelet.
- Kan bytte ut en tredel av Høyesterett
Lederen i Dommerforeningen, Kirsten Bleskestad, mener domstolene i prinsippet ikke kan sies å være uavhengige.
- Det er behov for grunnlovsendringer knyttet til hvordan dommere utnevnes i Norge. Det er regjeringen som bestemmer hvem som sitter i Innstillingsrådet for dommere. Den utøvende makt har altså kontroll over hvem som lager innstillingslisten, og regjeringen utnevner dommerne som er innstilt. I dag har vi ingen aldersgrense for dommere i Høyesterett, og hvor mange dommere vi skal ha i Høyesterett, er ikke spesifisert i Grunnloven. Hvis vi fikk en regjering som ønsket å bytte ut en tredel av dommerne, så ville det ikke være så vanskelig, sa Bleskestad.
- Vi burde ikke ha det slik vi har det i dag, for da har vi i teorien ikke uavhengige domstoler, sa Bleskestad.
- Skjult maktutøvelse
Michael Tetzschner (H) mener at det er et problem for rettssikkerheten til borgerne at så mange avgjørelser og vedtak fattes av ulike nemnder i forvaltningen.
- Ni av ti anvendelser av rett som binder opp privatpersoner, treffes i forvaltningen. Domstolene står bare for en liten brøkdel av sakene. Det er derfor veldig fint at rettsstatsmeldingen har tatt opp all den skjulte maktutøvelsen som finnes i forvaltningen, og også at vi ikke har et godt overprøvingssystem for forvaltningens vedtak, sa Tetzschner.
Norge holder seg med et helt konglomerat av nemnder og forvaltningsorganer som utsteder reaksjoner overfor borgerne, påpekte han.
- I virkeligheten er nemndene tett sammenvevet med det forvaltningsorganet de betjener. Jeg er veldig opptatt av at borgerne får en mulighet til domstolsprøving. Hvis du sammenligner norske borgeres anvendelse av domstolene for å få sin rett, så kommer bare 0,04 prosent forvaltningssaker til domstolsprøving. Snittet i Europa er tolv ganger høyere. Vi kan godt snakke om maktens tredeling i festtaler på 17.mai, men den fungerer ikke så lenge domstolene er en så liten del av rettsvernet til borgere i Norge, sa Tetzschner.
- Dårlig og ordrik lovgivning
Debattlederen, tidligere Dagblad-redaktør John Arne Markussen, spurte panelet om politikere på Stortinget er interessert nok i rettsstaten.
- Ja, det er de enkeltvis - men det går fra nu