Under foredraget ble hun forstyrret av en gruppe sinte islamister som viftet med svarte islamistiske flagg og ropte slagord mot henne. De krevde at hun ble fjernet fra scenen. Hun fikk kastet egg etter seg - og noen prøvde til og med å angripe henne fysisk.
Manji ventet rolig til politiet hadde fjernet demonstrantene, så fortsatte hun sitt foredrag.
Hendelsen var ikke spontan, men en planlagt demonstrasjon. Noen av islamistene hadde reist helt fra Belgia for å delta i «no-platforming»-aksjonen mot en forfatter de hatet intenst og ønsket å stoppe.
Manji er ikke bare en muslim med liberale ideer, hun er også åpent lesbisk. Det provoserer reaksjonære muslimer, og de organiserte seg for å stoppe henne. Slik de ofte demonstrerer mot andre typer «krenkelser» av islam.
I islamistenes verdensbilde står muslimene i konflikt med de vantro. De sistnevnte bruker ifølge islamistene ytringsfriheten som et instrument for å fornærme muslimene og deres profet, og dermed holde muslimene nede.
No-platforming
No-platforming, eller scenenekt på norsk, er en form for aksjon med krav om å nekte en person en talerstol. No-platforming-aktivistene møter ikke sine meningsmotstandere med motargumenter, men med sabotasje og protester.
Det handler ikke bare om å hindre at ytringene formidles, men også å hindre at de blir legitimert gjennom foredrag eller paneldebatter. Eller gjennom en rolle i et TV-program.
Høsten 2017 opplevde NRK en klagestorm mot programmet «Faten tar valget». Klagerne mente at NRK legitimerte hijaben gjennom å gi Faten Mahdi Al-Hussaini en talerstol i beste sendetid. Saken skapte en opphetet debatt både i avisspalter og sosiale medier.
Jeg skrev følgende i en Facebook-oppdatering: «Har ikke sans for hijab, men har sans for Faten. Vil ikke være med å idiotforklare rea
