Arkitektur N
06.12.2018
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har utdannet landskapsarkitekter i snart hundre år. - Vi skal bringe inn bærekraft i kombinasjon med det vakre, sier Tore Edvard Bergaust.
- Utdanningen av landskapsarkitekter på Ås er faktisk Europas eldste utdanning i faget, sier Tore Edvard Bergaust, instituttleder ved Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU.
- Hva er det som karakteriserer utdanningen per i dag?
- Studentene gis en grunnleggende forståelse av natur, geologi, vegetasjonslære, økologi og bruk av planter. Samtidig skal de hvert semester løse en stor oppgave i landskapsforming i ulik skala som gjør dem kjent med profesjonens materialer, verktøy og historie.
Bergaust er utdannet landskapsarkitekt fra samme institusjon (den gang Norges landbrukshøgskole) i 1982.
- Da jeg studerte var økologi allerede et viktig fag. Det har kandidatene herfra hatt med seg hele tiden, men samfunnet har ikke vært like mottakelig for det som det begynner å bli nå. Forståelsen har økt gradvis, fra Brundtland-kommisjonens rapport i 1987, og siden har den blitt sterkere og sterkere blant folk flest. Det er klart at når du ser København og Hokksund stå under vann, og man hører at Mannen før eller senere skal falle, så ser man viktigheten av å ha forståelse for naturkreftene.
Bevisstheten har også økt rundt folkehelse, blå-grønne strukturer, nære friluftsområder - og den har kommet inn i planleggingen, mener Bergaust.
- Vårt bidrag i samfunnsutviklingen er å skape gode vilkår. I den tette, kompakte byen og på landet skal alt dette knas sammen, sammen med estetikken. Egil Gabrielsen (tidl. professor i landskapsarkitektur) beskrev landskapsarkitektur slik: alle de tre beina - natur, menneske og form - måtte være på krakken for at
Gå til mediet- Hva er det som karakteriserer utdanningen per i dag?
- Studentene gis en grunnleggende forståelse av natur, geologi, vegetasjonslære, økologi og bruk av planter. Samtidig skal de hvert semester løse en stor oppgave i landskapsforming i ulik skala som gjør dem kjent med profesjonens materialer, verktøy og historie.
Bergaust er utdannet landskapsarkitekt fra samme institusjon (den gang Norges landbrukshøgskole) i 1982.
- Da jeg studerte var økologi allerede et viktig fag. Det har kandidatene herfra hatt med seg hele tiden, men samfunnet har ikke vært like mottakelig for det som det begynner å bli nå. Forståelsen har økt gradvis, fra Brundtland-kommisjonens rapport i 1987, og siden har den blitt sterkere og sterkere blant folk flest. Det er klart at når du ser København og Hokksund stå under vann, og man hører at Mannen før eller senere skal falle, så ser man viktigheten av å ha forståelse for naturkreftene.
Bevisstheten har også økt rundt folkehelse, blå-grønne strukturer, nære friluftsområder - og den har kommet inn i planleggingen, mener Bergaust.
- Vårt bidrag i samfunnsutviklingen er å skape gode vilkår. I den tette, kompakte byen og på landet skal alt dette knas sammen, sammen med estetikken. Egil Gabrielsen (tidl. professor i landskapsarkitektur) beskrev landskapsarkitektur slik: alle de tre beina - natur, menneske og form - måtte være på krakken for at
